Ny forskning kan bidra til bedre vaksiner for å bekjempe fiskens vintersår.
Hege Smith Tunsjø har gjennom sitt doktorgradsarbeid studert sykdommen vintersår som rammer oppdrettsfisk og forårsaker store tap for oppdrettsnæringen. Forhåpentligvis vil resultatene fra dette arbeidet bidra til bedre vaksiner og færre sykdomsutbrudd i oppdrettsanleggene. Bakterien Moritella viscosa antas å være den infeksiøse årsaken til vintersår, og Tunsjø viser hvordan miljøfaktorer som temperatur og salt kan ha stor innvirkning på bakteriens evne til å forårsake sykdom, melder Norges veterinærhøgskole (NVH).
Rammer oppdrettsfisk
Bakterier av type Moritella viscosa, foto er tatt ved hjelp av elektromikroskopi. Foto: Hege S. Tunsjø / NMBU Veterinærhøgskolen
Sykdommen vintersår rammer norsk oppdrettsfisk, i hovedsak laks og ørret, ved lave sjøvannstemperaturer. Sykdommen kan være akutt og gi høy dødelighet eller ha et mer kronisk preg med sår som dekker store deler av fiskens overflate. Hvis den enkelte fisk overlever utbruddet, utvikler den arr og får dårligere kvalitetsvurdering når den skal sendes ut på markedet.
Sykdommen forårsaker årlige tap på rundt 100 millioner kroner for oppdrettsnæringen i Norge. I tillegg til økonomiske tap, er det et etisk problem at fisk med store sår lider seg gjennom et utbrudd. Det finnes en vaksine, men den har frem til nå ikke vært optimal. Bedre kunnskap om bakterien Moritella viscosa, som forårsaker sykdommen, kan redusere næringens tap og spare fisken for lidelser.
Påvirker cellestruktur og skjelett
Studiene avdekker hvordan bakterien interagerer med fiskeceller som er dyrket frem i laboratoriet slik at detaljerte sykdomsfremkallende mekanismer er blitt kartlagt. Resultatene har lagt nye biter på plass i det store puslespillet som utgjør arbeidet med å forbedre dagens vaksiner. Forskningen har bl.a. vist at bakterien påvirker fiskecellenes struktur og skjelett og at fiskecellene ødelegges av giftstoffer som bakterien skiller ut. Tunsjø foreslår at nye vaksiner kan målrettes mot bl.a. disse giftstoffene.
I avhandlingen har Tunsjø undersøkt hvordan bakterien angriper fiskeverten og også studert bakteriens egenskaper under forskjellige forhold. Gjennom smitteforsøk har hun fulgt bakteriens vandring i fiskekroppen og dens opptreden gjennom en infeksjon, og trolig er gjellene en innfallsport for bakterien. Hun har studert aktiviteten til utvalgte bakteriegener i forskjellige organer hos infisert fisk, og funnet at genene regulerer sin aktivitet avhengig av hvor bakterien befinner seg. Slik har hun identifisert gener som gir bakterien dens evne til å skape sykdom.
Ettersom sykdommen kun opptrer ved lave temperaturer og i sjøvann, er det lagt spesiell vekt på innvirkning av temperatur og salt-konsentrasjoner i studiene. Funnene viser at bakterien har mange fortrinn ved lave temperaturer, den overlever lenger, er mer bevegelig og har sterkere evne til å feste seg til overflater. Dette er egenskaper som er avgjørende for etablering av infeksjon. Nyere forskning har nå anerkjent miljøets innvirkning på sykdomsutbrudd og større fokus og mer ressurser er satt inn på dette feltet. Denne studien illustrerer hvordan miljø- og vertsfaktorer regulerer bakteriers tilpasning og evne til å skape infeksjoner.
Personalia
Hege Smith Tunsjø er utdannet Bioingeniør ved Høyskolen i Oslo i 1997. Etter 7 år med allsidig mikrobiologisk praksis, avbrutt av en Mastergrad i klinisk mikrobiologi ved Griffith University i Australia, har hun de siste årene vært ansatt som stipendiat ved Institutt for Mattrygghet og infeksjonsbiologi, NVH.
