Det har vist seg mulig å skille laksesmolt fra parr kun ved hjelp av kamerateknologi. Metoden vil kunne gjøre det mulig å vurdere en stor mengde fisk uten- eller med begrenset håndtering av fisken.
Det melder Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Det er viktig å vite om fisken i settefiskanlegget har smoltifisert tilfredsstillende slik at den tåler sjøutsettet. Næring og myndigheter retter i økende grad søkelyset mot fiskens velferd i norsk lakseoppdrett. Velferd i sjøfasen avhenger blant annet av smoltkvaliteten. Det foreligger i tillegg et ønske fra lakseprodusenter om bedre kontroll med smoltifiseringsprosessen i settefiskanlegg, for bedre å kunne styre sin egen smoltproduksjon, samt for å sikre forutsigbar forsyning av robust smolt til sjøanleggene.
Dagens metoder for vurdering av smoltstatus, innebærer uttak av en begrenset mengde fisk for analyse, gjerne i kombinasjon med vurdering av fiskens ytre tegn. Svarer kommer etter noen dager, og vil kun si noe om smoltstatus for de fiskene som ble analysert og ikke for hele populasjonen.
– Bedre produksjonskontroll
Med dette bakteppet, ønsket SINTEF Ocean gjennom det FHF finansierte prosjektet «HYPERSMOLT», å teste om nye optiske målemetoder kunne vurdere smoltstatus hos laks like nøyaktig som dagens analysemetoder.
En hyperspektral avbilder ble i prosjektet benyttet til å samle inn data ved to gjennomstrømnings- og ett resirkuleringsanlegg. Resultatene ble sammenlignet med tradisjonelle tester for smoltstatus. FHF opplyser at metoden resulterte i korrekt klassifisering i 85-100 prosent av tilfellene, mens alle anlegg under ett, ga korrekt klassifisering i 91 prosent av tilfellene.
– Resultatene fra HYPERSMOLT vil kunne gi mulighet for kontinuerlig overvåkning av smoltifiseringsgrad, noe som vil gi muligheter for bedre produksjonskontroll og -styring. Til syvende og sist forventer vi at dette vil føre til at fisken blir mer robust og tåle sjøutsettet bedre, sier prosjektleder i SINTEF Ocean, Eirik Svendsen.
Basert på metodikken, har 7 forslag til videre implementering og bruk av den nye kunnskapen blitt utarbeidet.
