Flere tilfeller av klassisk furunkulose i kommersielt oppdrett de siste to årene, bekymrer Veterinærinstituttet.
Mot slutten av 1980-tallet var klassisk furunkulose en av de mest alvorlige sykdommene i norsk oppdrettsnæring. Sykdommen forårsakes av bakterien Aeromonas salmonicida subsp. salmonicida som ble innført til Norge med laksesmolt fra Skottland i 1985. Infeksjonen spredte seg innen oppdrettsnæringen og resulterte i betydelig dødelighet og høyt forbruk av antibiotika. Infeksjonen fikk også fotfeste hos vill laksefisk, og ga høy dødelighet i flere elver
Sykdommen kom under kontroll med utvikling av effektive vaksiner, men i Namdalsregionen i Trøndelag har det vært tilbakevendende sykdomsutbrudd hos vill laks og sjøørret i enkelte elver, utløst av høy vanntemperatur og lav vannstand.
Smittesituasjon i endring?
I 2015 ble infeksjonen første gang påvist hos rognkjeks i matfiskanlegg i Namdalsregionen. Videre ble det påvist infeksjon på seks matfisklokaliteter i området i 2020, tre med påvisning kun hos laks, to med påvisning hos både laks og rognkjeks, og en med påvisning kun hos rognkjeks. I 2021 er infeksjonen påvist i settefisk av laks i Nordland og i matfiskanlegg med laks i Troms og i Trøndelag.
Denne nye utviklingen kan bety at smittesituasjonen er i endring, og det er nødvending å øke kunnskapen om hvorfor dette skjer, skriver Veterinærinstituttet i en melding tirsdag.
Enkelte av varslene om furunkulose kommer fra private laboratorier, som har etablert PCR for bakterien. Dette kan ha bidratt til bedre overvåking.
Bakterien er også påvist ved dyrkning i forbindelse med generell sjukdomsoppklaring hos fisk. Isolater av levende bakterier fra syk fisk er avgjørende for å kunne studere om endringer i bakteriestammene, kan være årsak til den økende forekomsten av sykdommen. Veterinærinstituttet spør seg om smittepresset og den generelle fiskehelsen, kan være under endring som følge av høyere vanntemperaturer både i ferskvann og i sjø.
Instituttet skriver at klassisk furunkulose, er en av sykdommene som forventes å få økt betydning i både ville og oppdrettede populasjoner med de pågående klimaendringene. Et økende antall utbrudd vil kunne utløse høyere forbruk av antibiotika i oppdrett.
– Veterinærinstituttet oppfordrer oppdrettere og fiskehelsetjenester til å være ekstra observante for denne sykdommen, sier Åse Helen Garseth.
Hun er fagansvarlig for villfiskehelse ved Veterinærinstituttet.
Pukkellaks kan spre smitte
Veterinærinstituttet har også gått ut med en oppfordring til elveeierlagene om å være ekstra observante og varsle ved mistanke om furunkulose hos vill laksefisk. I mange elver stiger temperaturen nå og man vet at dette kan være en utløsende faktor for furunkuloseutbrudd hos villfisk.
Etter påvisningen i et matfiskanlegg i Troms, er også den pågående invasjonen av pukkellaks en ekstra utfordring, mener instituttet. Pukkellaksen er mottakelig for infeksjonen og kan bringe denne opp i elvene. I flere vassdrag er det igangsatt utfiskingstiltak.
– Det er viktig å ta hensyn til muligheten for smitteoverføring i denne sammenheng, for eksempel ved å røkte feller hyppig, slik at villfisken ikke blir stående tett, avslutter Garseth.
