Nedgang i antall behandlingsdoser mot lakselus

Illustrasjonsfoto: Mattilsynet

I 2021 ble det en viss økning i forbruket av legemidler mot lakselus, etter at bruken har vært kraftig redusert siden 2015, men samtidig falt antallet behandlingsdoser med 10 prosent fra året før.

Det viser nye tall som Folkehelseinstituttet (FHI) la frem tirsdag. Og som for tidligere år, kan FHI opplyse at det i økende grad benyttes andre metoder enn legemidler for å fjerne lakselus.

Hvert år publiserer Folkehelseinstituttet grossistbasert statistikk for legemidler som er benyttet i norsk fiskeoppdrett, blant annet om antibiotika, midler mot lakselus, innvollsorm og overflateinfeksjoner.

Noe økt forbruk av lakselusmidler

Tall fra 2021 viser blant annet at forbruket av legemidler mot lakselus målt i kilo, har hatt en viss økning i 2021 i forhold til årene før. Antall behandlingsdoser er imidlertid redusert i 2021.

– Siden toppåret 2015, har forbruket av legemidler mot lakselus målt i kilo vært lavere enn de foregående årene. Dette kan føre til at resistenssituasjonen over tid kan bedre seg, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet i en pressemelding.

Tabell 2 nedenfor, viser at det i 2021 ble solgt 3 252 kilo av det nye virkestoffet imidakloprid, og at salget av azametifos økte fra 286 kilo i 2020 til 453 kilo i 2021, en økning på nesten 60 prosent. Samtidig ble bruken av hydrogenperoksid redusert med 1 024 tonn, fra 5 084 tonn i 2020 til 4 060 tonn i 2021.

Har endret behandlingsmetoder mot lakselus

De siste årene er legemidler mot lakselus blitt mindre brukt, etter at fiskeoppdretterne i økende grad har tatt i bruk disse metodene for å bekjempe lusa:

  • Rensefisk
  • Varmt vann
  • Ferskvann
  • Mekanisk fjerning


I perioden 2012–2021 varierte bruken av midler mot lakselus kraftig. Forbruket økte fram til 2015, mens det etter en kraftig reduksjon fra 2016, har ligget på et mye lavere nivå de siste årene.

– Dette kan være bra med tanke på resistenssituasjonen, men ikke-medikamentelle behandlingsmetoder kan ha andre problemer, sier Irene Litleskare.

– Hvorfor økte legemiddelbruken så mye i perioden 2010–2015?

– Jo mer legemidler som ble brukt for å bekjempe lakselusa, desto mer motstandsdyktig ble den mot midlene som ble satt inn i kampen mot den. Nedgangen i bruken av midler mot lakselus de siste årene skyldes at medikamentfrie avlusingsmetoder i større grad er tatt i bruk for å bekjempe lakselusa. Dette er blitt gjort fordi det har utviklet seg utbredt resistens mot de kjemiske midlene som brukes i bekjempelsen av lakselus, svarer Litleskare.

Bruk av legemidler i fiskeoppdrett

Artikkelen beskriver forbruket av legemidler i norsk fiskeoppdrett i perioden 2012–2021. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

Tabellene nedenfor viser salg av antibiotika, midler mot lakselus, midler mot innvollsorm, midler mot overflateinfeksjoner og bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2012–2021.

Antibakterielle midler

Som det framgår av tabell 1, har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2012–2021. Salget er svært lavt og små variasjoner i sykdomsutbrudd kan derfor gi utslag i statistikken. Bare virkestoffene florfenikol og oksolinsyre har vært brukt i perioden. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale. Antibiotikaforbruket i kg var noe høyere i 2017, 2018 og 2021 (tabell 1).

Årsaken til dette er noen få behandlinger i lokaliteter med stor laks i disse tre årene, viser tall fra Veterinært legemiddelregister (VetReg):

Les også: Fiskehelserapporten 2021: Betydelige helse- og velferdsutfordringer i norsk fiskeoppdrett

En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat.

Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

I årene 2012–2021 har bruken av midler mot lakselus variert kraftig. Etter en økning av forbruket målt i kilo hvert år i første halvdel av perioden, ble forbruket redusert i årene 2016–2018 før det igjen har økt noe de tre siste årene.

Forbruket er nå fremdeles lavere enn i 2012 målt i kilo. I 2021 er det redusert bruk av alle midler mot lakselus med unntak av azametifos. I tillegg fikk imidakloprid markedsføringstillatelse i 2021, det første nye virkestoffet som er registrert mot lakselus på mange år. Det skal kun brukes som avlusingsmiddel ved badebehandling i brønnbåt. Vannrensesystemet skal hindre at legemiddel og lus fra badevannet slippes ut i naturen.

Forbruket av hydrogenperoksid fortsetter å gå ned etter toppåret i 2015. Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010–2015 var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens hos lakselusa mot de ulike midlene. At bruken av midler mot lakselus de siste årene har vært lavere, skyldes at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning.

Medikamentfrie bekjempelsesmetoder står nå for den største andelen behandlinger mot lus. Etter mange år med resistensutvikling øker nå parasittenes følsomhet mot flere legemidler langsomt1).

Det totale antallet behandlingsdoser – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var i 2021 ca. ti prosent lavere enn i 2020.

Tabell 2 viser at imidakloprid – det første nye virkestoffet som er registrert mot lakselus på mange år – i 2021 utgjorde en stor andel av legemidlene som ble brukt mot lakselus målt i kilo virkestoff. Når tallene ble korrigert for de ulike dosene som brukes var imidlertid bruken på under 2 prosent av de kjemiske behandlingene. Salget av azametifos økte med nesten 60 prosent fra året før. De to flubenzuronene, diflubenzuron og teflubenzuron, hadde i 2021 den laveste bruken i hele tiårsperioden, målt i antall kilo. Disse stoffene hindrer skalldannelse hos lakselus og kan også ha negativ effekt på andre krepsdyr. Det har også vært en moderat reduksjon i bruken av deltametrin og emamektin sammenlignet med året før.

1) Jensen m.fl. 2020. Trends in de-lousing of Norwegian farmed salmon from 2000–2019. Consumption of medicines, salmon louse resistance and non-medicinal control methods. PLoS ONE 15(10): e0240894.

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av prazikvantel til behandling mot bendelmark (Eubothrium sp.), se tabell 3, økte kraftig fra 2011 til 2015. Fra 2016 har det igjen vært en betydelig nedgang i forbruket, og i 2021 er bruken den laveste siden 2010. Fra flere områder i landet er det de siste årene meldt om behandlingssvikt for prazikvantel. I 2021 er igjen fenbendazol tatt i bruk.

Midler mot overflateinfeksjoner på ferskvannsfisk

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Salget økte med vel 30 prosent fram til 2020, men er i 2021 igjen redusert med ti prosent i forhold til året før, se tabell 4.

Salget av bronopol som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, har siden 2013 vært relativt høyt, men har de to siste årene blitt kraftig redusert.

Beroligende og bedøvende midler

Isoeugenol er et beroligende (sederende) middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering.

Etter en kraftig økning i bruken av isoeugenol fram til 2015 ble bruken redusert med 60 prosent fram til 2018. I perioden fram til 2020 var det en kraftig økning i forbruket som muligens skyldes økt bruk av sedasjon i forbindelse med avlusninger. Bruken av isoeugenol har igjen hatt en liten nedgang i 2021. Salget av bedøvelsesmiddelet benzokain er redusert med åtte prosent i 2021, mens salget av trikainmesilat har økt noe, se tabell 5.

Tabeller med tall for de ulike legemidlene

Folkehelseinstituttet presiserer at de forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og at totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

Tabell 1. Antibakterielle midler (kg aktiv substans)

  2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
florfenikol 191 300 403 194 138 270 858 147 117 538
oksolinsyre 1399 672 108 82 74 346 55 66 112 67
oksytetrasyklin 1 0 0 25 0 10 20 0 0 0

Tabell 2. Midler mot lakselus (kg aktiv substans)

  2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
azametifos 4059 3037 4630 3904 1269 204 160 154 286 453
cypermetrin 232 211 162 85 48 8 0 0 0 0
deltametrin 121 136 158 115 43 14 10 10 8 5
diflubenzuron 1611 3264 5016 5896 4824 1803 622 1296 1000 240
emamektin 36 51 172 259 232 128 87 114 117 101
teflubenzuron 751 1704 2 674 2509 4 209 293 144 183 1603 308
imidakloprid                   3252
hydrogen-peroksid (100%) (tonn) 2538 8262 31577 43246 26597 9277 6735 4523 5084 4060

Tabell 3. Midler mot innvollsorm (kg aktiv substans)

  2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
prazikvantel 423 460 625 942 518 380 171 50 123 38
fenbendazol                   2

Tabell 4. Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann (kg aktiv substans)

  2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
bronopol 1090 1418 1320 1733 1657 1461 1123 1866 578 490
formaldehyd1)         39815 46579 41591 41183 52345 47282

1) Formaldehyd angitt som salg av legemiddelet Aquacen® (38 prosent formaldehyd) som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land og er tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge, angitt som 100 prosent formaldehyd.

Tabell 5. Beroligende og bedøvende midler til fisk (kg aktiv substans)

  2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021
isoeugenol1) 134 323 4556 15570 10209 8087 6383 8506 10391 10011
benzokain 767 1128 1091 1072 1401 1831 1531 2377 2452 2243
trikainmesilat (metakain) 3481 4262 4967 5440 5447 5504 5756 5653 5822 6009

1) I 2012 gikk en mindre mengde isoeugenol til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse i mai 2013.

Kilder

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2020. Kilde behandlingsdoser: Faggruppe farmakologi, NMBU Veterinærhøgskolen. Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: professor Tor Einar Horsberg og førsteamanuensis Marit Bangen, Faggruppe farmakologi, NMBU Veterinærhøgskolen.