Direktoratet for naturforvaltning melder at det har vært en svak laksesesong i store deler av landet.
– For tredje år på rad meldes det om svært lite smålaks og lave laksefangster i store deler av landet. Dette gir grunn til sterk bekymring for mange laksestammer i årene som kommer, uttaler Direktoratet for naturforvaltning (DN).
Direktoratet for naturforvaltning har innhentet foreløpige rapporter fra fylkesmennene om laksesesongen 2009.
Det var ventet et heller svakt lakseinnsig i 2009. Foreløpige rapporter fra årets laksesong tyder på at forventningene langt på veg har slått til, selv om innsiget av storlaks (laks større enn 7 kg) heldigvis ser ut til å ha blitt større enn en kunne frykte, uttaler DN.
– Det som bekymrer oss er at vi for tredje år på rad har hatt svært lite smålaks og under middels med mellomlaks store deler av landet. Det er dårlig nytt for framtida til mange av villaksstammene våre, sier seksjonssjef Arne Eggereide i Direktoratet for naturforvaltning.
Strenge reguleringer har gitt mer gytefisk
Før laksesesongen i fjor ble det innført nye og strengere reguleringer i laksefisket i både elver og sjøen. Innstrammingene ble opprettholdt også i år, og har trolig bidratt til at laksefisket har holdt seg relativt godt i de elvene som fra før var best stilt, mener DN.
Innstrammingene har også ført til at gytebestandsmålene blir nådd i flere vassdrag enn før. Dette er mål for hvor mye fisk som trengs på gyteplassene i elvene for å opprettholde god produksjon.
– Selv om vi med strengere reguleringer delvis har kompensert for et dårlig lakseinnsig, er det fortsatt mange elver som ikke har nok gytefisk. Det tyder på at fiskereguleringene ikke har vært tilstrekkelige. Fortsatt kan det være nødvendig å stramme inn, sier Eggereide.
Bestanden på et historisk lavmål
– Laksebestanden i Norge er på et historisk lavmål etter mange år med tilbakegang. Mye tyder på at dårlige livsvilkår i havet over tid har redusert sjøoverlevelsen til både laks, sjøørret og sjørøye. Resultatet er at færre fisk enn før kommer tilbake til elvene etter å ha vandret ut i havet for å beite, uttaler DN.
Klimaendringer kan forverre situasjonen gjennom redusert smoltproduksjon i elvene og enda dårligere overlevelse i havet.
– På toppen av dette utsettes laksen for en rekke andre negative påvirkninger som vi mennesker står bak. Oppdrettsvirksomhet er en av de viktigste. Slik situasjonen er nå, er det avgjørende at vi får kontroll over de påvirkningen vi kan kontrollere. Først da kan vi forvente en vekst i laksebestanden, avslutter Arne Eggereide.
Hovedinntrykk fra ulike regioner
- Østlandet og Sørlandet
Det meldes om et svært dårlig smålaksår. Smålaksen har vært nærmest fraværende i enkelte områder, og der det er smålaks er fisken liten og tynn. Lite vann i elvene har gitt dårlige fangster tidlig i sesongen, men dette har tatt seg opp etter hvert. I vestlige deler av Agder har fiskesesongen vært dårlig til tross for gode forhold for laksen. Det gir grunn til bekymring, mener DN. - Vestlandet
Også fra Vestlandet meldes det om et dårlig smålaksår. Smålaksen er liten og i dårlig kondisjon. Oppgangen av laks har vært dårlig i elvene i Rogaland og Hordaland. Fangstene har vært svært dårlige, og dette kan ikke forklares med lav vannføring. Lokalt ser man alvorlig på situasjonen, og grunneiere i Hordaland har selv satt i verk strenge fangstrestriksjoner. Lakseseongen har vært noe bedre i Sogn og Fjordane, uttaler DN. - Midt-Norge
Lakseinnsiget i Midt-Norge har vært forholdsvis godt. Men også her er trenden, med få unntak, at det er lite smålaks. Elvefisket etter laks startet godt, men dabbet av etter hvert som kilenotfisket i sjøen startet opp og det i tillegg ble mindre vann i elvene. Sjølaksefisket i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag har vært godt. - Nord-Norge
Det meldes om godt laksefiske i de store vassdragene i Nordland. Hovedårsaken er trolig større oppgang av laks i elvene som en følge av redusert sjølaksefiske. Det har ikke vært dårlig med smålaks i Nordland, og fisken har hatt god kvalitet. I Troms har det vært dårlig med smålaks, mens oppgangen av smålaks har vært variabel og til dels dårlig i Finnmark. Både sjø- og elvefisket i Finnmark ser ut til å få en nedtur i forhold til de siste tre årene. Oppgangen av storlaks har vært dårlig i de tre mest kjente storlakselvene i Finnmark: Tana, Alta og Lakselv. For Tanas del estimeres fangstene i år til rundt 30 tonn, noe som er det svakeste som noen gang er registrert i vassdraget, opplyser DN.
