Mannskaper fra Veterinærinstituttet, Vilt og fiskeinfo AS og MON utstyrte seg sist uke med tørrdrakt og snorkleutstyr og saumfarte Vefsna, Fusta og Drevja etter gytefisk.
Kartleggingen er en innledende del av reetableringsarbeidet for laks- og sjøørretbestanden etter gyrobehandlingen. Og den nåværende situasjonen er lite å skryte av, skriver Helgeland Arbeiderblad.
– Jeg ble sjokkert over hvor lite fisk det var i Vefsna. Nedenfor Laksfors lå store gyteområder helt øde, sier Thomas Bjørnå i MON.
Han sier det er første gang dykkere er brukt for å studere gytefisken i elva på nært hold. Resultatet viser overraskende nok at Fusta inneholder nesten dobbelt så mye fisk som Vefsna.
– Vi talte opp mellom 400 og 500 fisk i Vefsna, mens det i Fusta var mellom 600 og 700 eksemplarer. Det kom overraskende på de fleste, sier Bjørnå.
Gyrodactylus og stor beskatning
Det kan være mange årsaker til Vefsna nærmest er ribbet for fisk. Stor beskatning og oppflytting av sjøørret over trappene har tatt ut mye fisk og store vannmengder under flommen har gjort at fisken forflytter seg nedover. Men gyroparasitten må likevel ta mesteparten av skylda.
– Vefsna har ligget med knekt rygg på grunn av gyro i mange år. Når det i tillegg tas ut en del tonn fisk, fører det til at vi er utarmet nå. Vefsna er i det hele tatt en veldig gyropreget elv; Den er tom, har få livstegn og lite ungfisk, sier prosjektleder for reetableringsprosjektet i Rana og Røssåga, Vidar Moen (Veterinærinstituttet), til avisa.
– Men dette er ikke overraskende resultater. Det beviser bare det vi alltid har visst - at gyro dreper laks. Sjøørreten dominerte opptellingen, understreker Moen.
Skal rotenonbehandles
Neste år skal vassdragene rotenonbehandles.
– Det vil kreve rundt fem år å bygge opp laksestammene, og i denne perioden må vi ikke spise av såkornet som kan gi en nedgang i bestanden. Men potensialet og kapasiteten i vassdraget er enorm, sier Thomas Bjørnå i MON.
