Fare for å tømme norske farvann for fisk?

Del saken

- All fisk vil være borte om 50 år. Verdenshavene tømmes for fisk og vi risikerer at 1,2 milliarder mennesker blir rammet av sultkatastrofe. 

Det er hovedbudskapet i dokumentarfilmen ”The End of the Line” som nylig hadde premiere.

”Tenk deg et hav uten fisk. Tenk deg middager uten sjømat. Tenk på de globale konsekvensene. Dette er fremtiden dersom vi ikke stopper - tenker og handler.” Slik er beskrivelsen på regissør Rupert Murray og hans filmteams hjemmeside.

Dokumentarfilmen som tar for seg konsekvensene av overfisk over hel verden ble lansert på Sundance Film Festival i Utah i januar i år. I Norge ble filmen tilgjengeliggjort på Verdenshavenes dag i begynnelsen av juni. Filmen ble omtalt i VG 8. juni 2009.

I følge dokumentaren er det forbrukernes konsum av utrydningstruet fisk og politikere som ignorerer forskernes anbefalinger og råd som er årsaken til at verdenshavene kan være tomme for fisk i 2048. 

- Sannsynligvis ikke mulig

Den erfarne forskeren Harald Gjøsæther fra Havforskningsinstituttet sier til VG nett at han ikke har tro på at det er fiskeriet alene som kan utrydde verdenshavene.

- Det må nok mer til. Sur nedbør, forurensing og klimaendringer.  Men det er lite sannsynlig at dette vil skje innenfor de neste 50 årene, sier Gjøsæther.

Norsk forvaltning og fiskerikontroll

Men det som er enda viktigere er at forvaltningen av norske havområder hindrer nettopp dette ved at fiskekvoter fastsettes årlig etter vitenskapelige anbefalinger og at disse kvotene så kontrolleres mot hva som faktisk fiskes.

På den måten er sildestammen som var nesten borte på 60-tallet blitt bygget opp igjen og norsk vårgytende sild utgjør i dag en av verdens største enkelt-biomasser, sier informasjonsdirektør i Norges Sildesalgslag, Jarle A. Hansen, i en pressemelding.

Skikkelig forvaltning sikrer for fremtiden f.eks. denne sildebestanden som består av individer som kan bli opptil 25 år. Norges andel alene av denne bestanden er i 2009 over 1 million tonn, hvilket er så svimlende mye fisk at det er nok til å kunne tilby et skikkelig sildemåltid til ikke mindre enn 70 % av verdens befolkning. 

Miljømerket pelagisk fisk

For å fortelle verder der ute at alle kan trygt spise norsk fisk, er nylig tre norske, såkalte pelagiske bestander blitt miljøsertifisert.

Både norsk vårgytende sild, nordsjøsild og norsk makrell er nå det som kalles MSC-godkjent, det vil si gitt en internasjonal, uavhengig sertifisering som gir forbrukeren en trygghet om at fisken er høstet fra en bærekraftig stamme og ellers er behandlet på en måte som ikke utsetter miljøet for uheldige virkninger.

- Prosessen med å miljøsertifisere disse fiskeslagene har vært lang, men vi ser nødvendigheten av å kunne garantere at norskfanget sild og makrell ikke er høstet fra truede bestander.

Til grunn for miljømerkingen ligger et strengt kontrollregime av kvotene til norske fartøy, opplyser Hansen. Både norske myndigheter og vi som salgslag fører nøye oppsyn med at ikke overfiske skjer.

Når det lovlige kvantumet innenfor et fiskeri er tatt, stenges dette fisket.

På den måten sikrer vi at det ikke omsettes svart fisk fra Norge, og dette er det viktig å fortelle til en verden som rettmessig nok, i økende grad fokuserer på miljøvandalisme.

Dialog med miljøorganisasjoner

Også miljøvernorganisasjoner som WWF ønsker merkeordningen MCS velkommen.

- Denne sertifiseringen er et riktig skritt i retning av å få til store, bærekraftige fiskerier. Det er også oppmuntrende å se at markedet nå etterspør miljømerket fisk. Fiskerinæringa har gjennom sitt arbeid med MSC-sertifisering gitt et vesentlig bidrag til å sikre norske fiskeriressurser.

Det sier marinbiolog Nina Jensen i en kommentar etter at miljøsertifisering av de tre norske artene var endelig.

Sertifiseringen av norsk vårgytende sild er et fantastisk eksempel på at gjenoppbygging av fiskebestander er mulig, skrev WWF i en pressemelding etter at sertifiseringen var klar.

I tillegg til miljøsertifisering har WWF utarbeidet en egen sjømatguide som skal gjøre det lettere for forbrukerne å velge fiskeslag. Guiden er inndelt i grønne, gule og røde fiskeslag, der forbrukeren anmodes om å styre unne fiskeslagene på den røde lista. 

Forbrukerbevissthet

- Vi ser at forbrukerne stadig blir mer bevisste og i økende grad etterspør såkalte etiske varer. Derfor er arbeidet for lengst i gang med også å garantere for at andre norske fiskeslag høstes på en bærekraftig måte. Dette kan Eksportutvalget for fisk opplyse mer om. Skikkelig forvaltning og kontroll sikrer verden nettopp mot slike skrekk-scenarier som filmen har som tema.

Norge er faktisk best i klassen når det gjelder ansvarlig fiske. Det kom frem i en oversikt fra FNs mat- og landbruksorganisasjon i vinter.

Det er et viktig tema filmen tar opp, men som ellers må ikke alle skjæres over en kam, avslutter informasjonsdirektør Hansen i Norges Sildesalgslag. 

Dokumentaren ” End of the line” lanseres over hele verden i løpet av 2009.  Den vil foreligge i ulike format og sendes på ulike tv-stasjoner, filmfestivaler, på nett, som deler av tv-kampanjer, på museum og akvarium og hos miljøorganisasjoner.