Kongsnegl kan mellomlagres i sjøen i poser, men disse bør ha en minst mulig diameter og plasseres i områder med god vanngjennomstrømning.
Det viser forsøk som Nofima Marin har gjort for det FHF-finansierte LUR-programmet ("Lite Utnyttede marine Ressurser"), melder prosjektleder i LUR-programmet, Frank Jakobsen, på Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) sine nettsider.
Det var spesielt ved høye sjøtemperaturer at det var knyttet spenning til lagringsforsøkene.
Tåler ikke høye temperaturer
Resultatene viser klart at dødeligheten øker med vanntemperaturen. Oksygenet i lagringsposene synker raskere, med økt dødelighet som resultat. Ved å bruke poser med mindre diameter og øke vanngjennomstrømningen, øker også overlevelsen for sneglene.
Bakgrunnen for at LUR ønsket å få gjort disse forsøkene, er at fangstfeltene for kongsnegl ofte ligger langt fra mottak og prosesseringsanlegg på land. De største forekomstene av kongsnegl er langs kysten av Midt-Norge, mens eneste mottak og prosesseringsanlegg ligger på Skjervøy i Troms. Det er derfor nødvendig å legge til rette for levende mellomlagring.
Vannsirkulasjon er en nøkkelfaktor
Tidligere forsøk har vist at temperaturen ikke bør overstige 10-12 °C med vanlige lagringssekker. Ved lave temperaturer er oksygennivået relativt akseptabelt og stabilt. De nye forsøkene ble gjort mellom 12 og 16 °C.
Ved 15 °C, langt utenfor dyrets preferansetemperatur, viste det seg mulig å øke overlevelsen betydelig ved å gi lagringsposen god vanngjennomstrømning. Forskerne slår fast at vannsirkulasjonen er en nøkkelfaktor, og tror den er viktig både for effektivt å fjerne avfallsprodukter fra dyrene og sikre rikelig tilførsel av oksygen.
En viss dødelighet må påregnes
Selv om man økte overlevelsen i høy vanntemperatur, påpeker forskerne at det døde mange snegler også i disse forsøkene. Dette skapte en vond lukt fra lagringsposene, og forskerne er usikker på om den vonde lukten kan fjernes i den videre prosesseringen.
De har slått fast at en del av dødeligheten med stor sannsynlighet kan tilskrives fangstskader og håndteringen av dyrene i forbindelse med selve lagringen. Det er en kjent sak at skade i skallet på dyret fører til forhøyet dødelighet. Etter forskernes oppfatning vil dødelighet ikke kunne unngås med dagens lagringssystemer, spesielt med tanke på den mekaniske belastningen sneglene får.
Lengdestrømsrenne
Det ble også gjort forsøk med en firkantet lagringsenhet. Overraskende for forskerne presterte denne dårlig sammenlignet med runde enheter.
For å sortere levende og døde snegler ble det utviklet en dyp lengdestrømsrenne. Denne viste seg svært så effektiv, og forskerne mener at en slik renne vil kunne brukes til sortering ved anlegg som skal motta og eventuelt prosessere snegler for salg.
Forsøkene ble gjennomført i tanker på land ved Nofimas havbruksstasjon utenfor Tromsø. Forskerne mener derfor det vil være interessant å gjennomføre et fullskalaforsøk i sjø i juli eller august når havtemperaturene er høyest.
