- Grunnforskning utvidet sokkelen

Del saken

For et år siden spilte grunnforskning en sentral rolle da kontinetalsokkelen ble utvidet og Norge ble 250.000 kvadratkilometer større.

Da Norge krevde utvidelse av kontinentalsokkelen i april 2009, ble kunnskap fra et ti år gammelt grunnforskingsprosjekt om de geologiske forholdene ved havbunnskorpen sentral i Utenriksdepartementets forhandlinger med FNs havrettskommisjon. Mens den tidligere grensen ble satt ved 200 nautiske mil, tar den nye grensen utgangspunkt i geologiske forhold, melder Norges forskningsråd.

Kartla havbunnen

Professor Rolf-Birger Pedersen, som leder Senter for geobiologi ved Universitetet i Bergen, har vært sentral i denne forskningen.

- I 1999 finansierte Forskningsrådet et forskingsprosjekt som blant annet skulle studere de vulkanske midthavsryggene i Norske-Grønlandshavet ved hjelp av en fjernstyrt mini-ubåt. I tillegg skulle forskerne dykke ned langs de undersjøiske fjellveggene for å undersøke hvordan de dypereliggende delene av havbunnsskorpen var bygget opp. Målet var blant annet å få en bedre forståelse for hvordan havbunnsskorpen bygges opp av vulkanske prosesser og studere kjemiske og biologiske prosesser i møtet mellom sjøvann, jordens mantel og jordskorpen, forteller han. Det fulgte ingen krav til anvendelse av forskningsresultatene med bevilgningene fra Forskningsrådet.

Lite ante forskerne at kunnskapen de innhentet om de geologiske forholdene i Norskehavet skulle få stor praktisk betydning for utstrekningen av Norges kontinentalsokkel, og spille en viktig rolle i internasjonale havrettsforhandlinger. Men slik ble det.

En uventet følge av forskningen i Submar-prosjektet, var at den fikk betydning for havrettsspørsmål, skriver Forskningsrådet.

Underbygget av forskningsresultater

I april 2009 ga FNs kontinentalsokkelkommisjon Norge så å si fullstendig medhold i kravene om en utvidet kontinentalsokkel. Den økonomiske sonen - området der Norge som kyststat har suveren rettighet over naturressursene i sjøen, på og under havbunnen - ble utvidet med 10 prosent.

- Kort fortalt settes de nye grensene der dyphavsslettene går over i kontinentalskråningen. Dette gir rom for tolkning, og kravene må derfor underbygges med geologiske og geofysiske data, sier Pedersen.

Det var disse dataene forskere ved Universitetene i Bergen, Tromsø og Oslo kunne bidra med.

- Den geologiske grunnforskningen viste seg å bli helt sentral for å fastsette utstrekningen av Norges kontinentalsokkel, og bidro til gjennomføring av havretten og til klarhet om hvem som har ansvar og rettigheter i de ulike havområdene, sier ekspedisjonssjef Rolf Einar Fife i Utenriksdepartementets rettsavdeling, som ledet den norske forhandlingsdelegasjonen.

Norge ble større

Norge har allerede store dyphavsområder, som nå har blitt enda større. Områdene representerer en utvidelse av ressursgrunnlaget – for forskerne ny og spennende undervannsnatur og nye forskningsutfordringer.

Den nye grensen går nord for Svalbard, nærmere bestemt på 81 grader 41 minutter nordlig bredde, og i Norskehavet er nå nesten hele midthavsryggen fra Jan Mayen i sør til Framstredet i nord del av norsk kontinentalsokkel. 

Se nett-TV
Gå til forskningsrådets nettsider for å film om at Dyphavsdata gjorde Norge større