Krever mer forskning på kystsel

Del saken

Nordland Fylkes Fiskarlag mener det er usikkerhet knyttet til Havforskningsinstituttets metodikk for beregning av selbestandene og beitepress på bestandene av kysttorsk.

Selbestanden står for en skjult beskatning av kysttorsk, frykter fylkesfiskarlaget.

Kritiske til metodikken

Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag stiller spørsmål ved Havforskningsinstituttets metodikk, både i forhold til beregning av bestandsstørrelse av havert og i forhold til hvor stort beitepress havert utgjør på de ulike kystbestandene.

Styret i Nordland Fylkes Fiskarlag mener at den usikkerheten som er skapt, må føre til styrket innsats rundt forskning på havert. Det kom frem under styremøtet som ble avholdt i Nordland Fylkes Fiskarlag 10. mai i år. 

- En sterkt voksende bestand av havert og annen kystsel, har stor innvirkning på økosystemet langs kysten. Stadig flere instanser og miljøer støtter opp om kystbefolkningens og fiskernes observasjoner om at antallet havert øker år for år, uttaler fylkesfiskarlaget i et vedtak fra møtet.

Styret viser til at det har oppstått en stor grad av usikkerhet rundt Havforskningsinstituttets metodikk, både i forhold til beregning av bestandsstørrelse av havert, og i forhold til hvor stort beitepress havert utgjør på de ulike kystbestandene. Dette gjelder spesielt canadiske miljøer, som mener at såkalt ”belly – biting”, som vanskelig lar seg dokumentere, meget sannsynlig utgjør en skjult beskatning av blant annet kysttorsk, uttaler fylkesfiskarlaget.

Krever mer forskning

Nordland Fylkes Fiskarlag mener at den usikkerheten som er skapt, må føre til styrket innsats rundt forskning på havert. Det er av avgjørende betydning for forvaltningen av de ulike kystbestandene, at en kjenner både størrelse på bestand og hvor mye havert og annen kystsel spiser av fisk på kysten, slår fylkesfiskarlaget fast.