Fiskeforskning stoppet i tollen

Del saken

UiB-forsker Marianne Brattås skulle analysere fiskeprotein i Moskva. Men den russiske tollen var ikke interessert i samarbeid.

Som en del av arbeidet med doktorgraden skulle stipendiat Marianne Brattås gjøre arbeid i Moskva. På Russian Academy of Medical Sciences (RAMS) finnes det nemlig instrumenter som gjør det mulig å utføre analyser som ikke er mulig i Bergen. Arbeidet til Brattås går ut på å lete etter endringer i proteinnivået i torsk som har vært utsatt for forurensning.

– Jeg vurderte å ta prøvene med i bagasjen, men jeg var redd for å møte på tollere på flyplassen som ikke snakket engelsk. Jeg tenkte de ville beslaglegge prøvene, sier Brattås til På Høyden, som er Universitetet i Bergen (UiB) sin nettavis.

På bloggen sin, hvor hun beskriver tollproblemene i detalj, skriver hun ” Såg for meg at eg vart stoppa i tollen og ville då få eit forklaringsproblem med kva som var i alle eppendorfrøyra. Mange små røyr med litt kvitt pulver i botn…”

Stopper fisk i tollen

Dermed ble prøvene sendt med DHL den 28. juli. Men det skulle vise seg vanskelig å få dem gjennom den russiske tollen. Prøvene var nemlig klassifisert som fisk fordi de inneholdt fiskeprotein, og det er ikke lov å importere fisk til Russland uten videre.

– Molekylærbiologisk institutt sendte et brev til tollen for å forklare hva det var i pakken, det samme gjorde RAMS, men det var ikke godt nok. Tollerne krevde et ”international veterinary certificate”, som ingen i Norge vet hva er for noe. Mattilsynet tilbød seg å skrive noe, men var redd det kunne skape presedens for senere forsendelser til Russland. Sånt skal jo være helt unødvendig, forteller Brattås.

Etter hvert som situasjonen virket umulig å løse, kom mistanken om at det var en toller som forsøkte å tjene penger på si. Akademiet, som hadde vært i lignende situasjoner før, mente at 2000 dollar kunne ordne saken.

– Men det var helt uaktuelt, både for meg og for RAMS sier Brattås.

Roses av ambassaden 

– Jeg vil berømme de involverte i saken for ikke å ha latt seg friste til å bidra til korrupsjon ved å løse saken med transaksjoner under bordet.

Det sier politiattaché Egil Nærum ved den norske ambassaden i Moskva, til På Høyden. Han understreker at han ikke kjenner saken i detalj, men forteller at korrupsjon er et problem i Russland generelt, og tolletaten er ikke noe unntak. 

– Det er gjort flere grep for å bekjempe problemet, og dette har bidratt til meget strenge rutiner og økt sentral styring av saksbehandlingen. I praksis kan dette oppleves som tungvint for kundene, og når en toller står overfor en uvanlig situasjon der det kan være tvil om varens opprinnelse eller formål med import, blir det ikke enklere, forteller han. 

Nærum mener det strenge regelverket kan være vanskelig å sette seg inn i, og han forteller at det forekommer at folk har oversett noe og fått problemer ved grensepasseringen.

Løsningen kom for sent

Etter først å ha fått beskjed om at pakken var sendt i retur til Norge, og etter å ha snakket med På Høyden, kom plutselig en telefon fra DHL om at prøvene likevel skulle frigis. Ingen vet hvorfor tollerne har gjort en kuvending i denne situasjonen.

– For min del er det for sent, siden jeg har mistet en uke her. Det er ikke tid til å starte opparbeidingen og så kjøre alle analysene. Prøvene blir returnert til Bergen på et eller annet vis, og så sendt til Moskva for analyse, forteller Brattås til På Høyden. 

Turen har likevel ikke vært helt bortkastet for stipendiaten. Hun har lært analysemetoden, og håper å kunne sette i gang med noe lignende i Bergen. Hun holder også på å lære den nødvendige databehandlingen, og forteller at dette er vel så viktig som å analysere prøvene.

– Det hadde vært fint å ha dataene med hjem, men nå har jeg lært det som trengs. De skal sendes hit på nytt, så de blir analysert likevel, sier hun Brattås til På Høyden.