– Sårbar bunnfauna må beskyttes mot skade

Det finnes tilgjengelig teknologi for å flytte borekaks bort fra sårbare områder på havbunnen.

Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) vil fortsette med streng regulering av oljeselskapenes utslipp av borekaks, for å sikre at sårbare og verdifulle ressurser som koraller, svamp og tobis ikke blir skadet. Det bør utarbeides felles retningslinjer for alle næringer for hvilke typer forekomster det er viktig å beskytte, mener Klif.

Når oljeselskapene borer brønner som kan være opptil flere tusen meter dype, oppstår det store mengder knust masse, borekaks, som i mange tilfeller slippes ut på havbunnen rundt borestedene. Sårbar bunnfauna, som for eksempel koraller, svamp og den bunnlevende fiskearten tobis, kan skades av utslippene.

– Mulig å frakte borekaks

Klif oversender nå rapporten «Håndtering av borekaks i sårbare områder» til Miljøverndepartementet (MD). MD har bedt Klif om å foreta en helhetlig vurdering av alternative teknologiske muligheter for håndtering av borekaks i sårbare områder, og vurdere muligheter for strengere utslippskrav i områder med sårbar bunnfauna.

Klif konkluderer med at det er teknisk mulig å frakte borekaks inn til land eller langs havbunnen, bort til områder hvor det er lite sannsynlig at det kan oppstå vesentlig skade.

– Klif går inn for at behovet for og krav om å bruke tilgjengelig teknologi skal vurderes fra sak til sak. Vi vil fortsette dagens praksis med streng regulering av utslipp i områder der sårbar bunnfauna kan skades, sier direktør for Klif, ellen Hambro, i en pressemelding.

– Viktige og sårbare arter

Koraller og svamper spiller en viktig rolle for livet i havet, blant annet fordi de gjør det mulig for andre arter å etablere seg. Korallrevene er for eksempel viktige oppvekstområder for fisk, og svampene skaper viktige oppvekstmuligheter for reker og mange andre smådyr.

Tobis er en viktig art fordi fisken er viktig åte for større fisker samt fugl og sjøpattedyr. Norge har et spesielt ansvar for arten, fordi mellom 25 og 50 prosent av den europeiske bestanden holder til i våre farvann, påpeker Klif. Både koraller, svamper og tobis forekommer i spredte områder på havbunnen.

Føre var-prinsippet

Studier har vist at koraller ikke får vesentlige skader hvis de blir forurenset av partikler fra borekaks over kort tid, men det er usikkerhet om langtidsvirkningene. Når det gjelder svamp, har forskerne generelt lite kunnskap. Tobisbestanden er kraftig redusert, sannsynligvis på grunn av en kombinasjon av høyt fiskepress, dårlige miljøforhold og ødeleggelser av lokale bunnforhold, skriver Klif.

– Siden kunnskapen om miljøeffekter på bunndyrene er mangelfull, mener vi det er riktig å fortsette dagens strenge praktisering av føre var-prinsippet i områder med sårbar bunnfauna. Det trengs mer kartlegging og forskning for å vite hvor artene finnes og hva de tåler av belastninger, sier Ellen Hambro.

Ønsker dialog om felles retningslinjer for næringer

Økosystembasert forvaltning og vurdering av samlet belastning er grunnleggende prinsipper i arbeidet med forvaltningsplaner for havområdene. Det er derfor viktig å vurdere hvordan de sårbare naturressursene påvirkes av ulike næringsaktiviteter. Det er i dag betydelige forskjeller i hva slags skade de forskjellige næringene tillates å påføre sårbare miljøressurser, fremholder Klif.

Kravene til fiskerienes trålaktivitet er svært ulike de kravene som stilles til petroleumsvirksomheten, skriver Klif.

– Det er viktig å se på samlet belastning og enhetlige rammebetingelser for beskyttelse av sårbare arter. Vi mener det kan være behov for felles retningslinjer når det gjelder hvilke arter og typer forekomster det er viktig å beskytte for å bevare naturmangfoldet og viktige habitater. Vi vil ta initiativ til en dialog om dette med andre faginstanser, sier Ellen Hambro.

Forutsigbare rammebetingelser

Operatørene på sokkelen har behov for forutsigbare rammebetingelser. Når Klif skal avgjøre søknader om tillatelse etter forurensningsloven, er borerigg allerede valgt. Det er både kostbart og vanskelig å skifte rigg i dagens riggmarked. Derfor er det viktig at operatørene som planlegger en boreoperasjon, vet så tidlig som mulig i planleggingsfasen hvilke krav til kakshåndtering som vil gjelde. Kakshåndteringen bør helst være avklart allerede i forvaltningsplaner og utvinningstillatelser, mener Klif.

Da forvaltningsplanen for Norskehavet ble vedtatt i 2009, fastslo regjeringen at det ikke skal være tillatt med boring eller utslipp av borekaks i områder der dette med stor sannsynlighet vil kunne skade korallrev.

Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten sier at det fortløpende skal vurderes tiltak for å beskytte kjente forekomster av koraller, svampsamfunn, sjøfjærsamfunn eller andre sårbare bunnlevende organismer eller naturtyper.