Bestanden av makrellstørje vokser

Del saken

Etter flere dårlige år ser bestanden av makrellstørje nå endelig ut til å bevege seg oppover.

Totalkvoten for makrellstørje er satt til 13 500 tonn for 2013. Kvoten gjelder for det østlige Atlanterhavet og Middelhavet, melder Havforskningsinstituttet.

Det er den regionale tunfiskkommisjonen ICCAT (The International Commission for the Conservation of Atlantic Tunas) som fastsetter kvoten for makrellstørje og en rekke andre tunfisk- og tunfisklignende arter. ICCAT har 48 medlemsstater. Mer enn 550 delegater deltok på kommisjonsmøtet i Marokko i november 2012.

Respekt for vitenskaplige råd

I 2010 besluttet ICCAT, som en del av en internasjonal gjenoppbyggingsplan, å sette en totalkvote på 12 900 tonn for makrellstørje. Kvoten gjaldt for perioden 2011–2013. Når kvoten nå øker, skyldes det at bestanden ser ut til å ta seg noe opp etter mange begredelige år.

Det er kun i 2010 og 2012 at ICCAT har fulgt rådene til vitenskapskomiteen. På høy tid, mener forsker Leif Nøttestad fra Havforskningsinstituttet.

– Endelig blir de vitenskapelige rådene respektert etter årtier med massiv overbeskatning. Makrellstørjebestanden har virkelig vært i kjelleren, og det er fremdeles en vei å gå før bestanden er skikkelig gjenoppbygget, sier Nøttestad.

Mer i nordlige farvann

Det er observert og fanget flere makrellstørjer i mer nordlige deler av Atlanterhavet de siste årene. Det skjer etter at arten nærmest har vært fraværende på våre kanter siden siste halvdel av 1980-tallet. Island og Færøyene har nylig fått makrellstørje som bifangst i makrellfisket med flytetrål om sommeren. Island har også et begrenset makrellstørjefiske med line.

Leif Nøttestad forteller at det også er registrert velvoksen makrellstørje (merket med et satellittmerke ved kysten av Marokko) i Norskehavet sommeren 2012. Disse og andre observasjoner gjør at forskerne nå tror bestanden endelig er på rett vei.

– En økende bestand av makrellstørje trenger større plass i Atlanterhavet og vandrer dermed lenger nord. Norskehavet og norskekysten har store bestander av makrell og sild som er blant favorittmaten til den særdeles glupske makrellstørja, sier Nøttestad.

Tidligere underrapportering

En betydelig underrapportering – spesielt mellom 1998 og 2007 – gjorde det nærmest umulig for vitenskapskomiteen i ICCAT å komme opp med pålitelige bestandsestimater og forvaltningsråd for makrellstørja, forteller Leif Nøttestad.

Siden bestandsestimatene fortsatt nærmest utelukkende er basert på svært mangelfulle fiskeriavhengige data, så er det kritisk å få på plass bedre fiskeristatistikk og tidsserier med fiskeriuavhengige forskningsdata fra systematisk og omfattende toktaktivitet, flytellinger og merke/gjenfangst metoder, mener Nøttestad.

ICCAT anslår at de internasjonale makrellstørjefangstene trolig var opp mot 60 000 tonn per år frem mot 2007. De siste årene antas underrapporteringen å være kraftig redusert.

Norsk forbud mot makrellstørjefiske

Den norske andelen av makrellstørjekvoten utgjør ca. 30 tonn for 2013, men i Norge har alt fiske på makrellstørje vært forbudt siden 1. januar 2008. Så lenge forbudet gjelder blir den norske makrellstørjekvoten avsatt til bevaringsformål.

Norske fiskere fanget fra i underkant av 1000 tonn til bortimot 15 000 tonn makrellstørje med individstørrelse fra 30 kg til 470 kg på 1950- og 1960-tallet, nesten utelukkende med snurpenot. I denne epoken var Norge en av de største aktørene internasjonalt i dette fisket, som omfattet 450 norske fiskefartøyer på det meste om sommeren under makrellstørjas intense beiteperiode. Det er verdt å merke seg at det ikke fantes noen form for kvoteregulering av makrellstørja i denne perioden. I dag er det kun Norge som praktiserer lovforbud mot å fiske makrellstørje, opplyser Havforskningsinstituttet.