Tidenes beste halvår for norsk sjømateksport

Oppstykket laksefilet på transportbånd. Foto: Tom Haga / Norwegian Seafood Council
Del saken

Norge eksporterte 1,3 millioner tonn sjømat til en verdi av 51,2 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en volumnedgang på 13 prosent og en verdivekst på 7 prosent eller 3,1 milliarder kroner målt mot første halvår i fjor.

- Norge har aldri før eksportert sjømat for så store verdier i et halvår. Norsk laks står for omtrent to tredjedeler av verdiveksten dette halvåret, og vi ser også en fin verdiøkning blant annet i skalldyreksporten.

Det sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang i Norges sjømatråd i en pressemelding.

Volumnedgangen sett opp mot samme periode i fjor, skyldes i all hovedsak redusert eksport av kolmule og manglende loddekvote.

- Det er jevnt over god etterspørsel etter norsk sjømat, og vi ser bedre markedsadgang til enkeltmarkeder. I tillegg har eksportverdien blitt påvirket av valutasituasjonen, hvor en svak norsk krone har gitt høyere priser på eksport av norsk sjømat til euro- og dollarmarkeder. Summen av dette er et rekordsterkt halvår for norsk sjømateksport, forteller Gangsø.

Norge har eksportert 163 000 tonn sjømat til en verdi av 7,9 milliarder kroner i juni måned. Det er en volumnedgang på 19 prosent. Verdien er på samme nivå som i juni 2018.

Sterk vekst for laks

Norge har eksportert 506 000 tonn laks for 34,6 milliarder kroner i første halvår 2019. Det er en økning på 5 prosent målt i volum, mens verdien økte med 2,1 milliarder kroner eller 6 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. Polen, Frankrike og Danmark var største mottakere av laks fra Norge i første halvår 2019.

- Vi har hatt en sterkere produksjonsvekst av laks i første halvår, enn det som var forventet ved starten av året. Samtidig har vi hatt en etterspørselsvekst, spesielt fra EU og Asia. Etterspørselsveksten, sammen med en svak krone, forklarer dermed hvorfor vi også har hatt en prisvekst, samtidig som volumene har økt, sier Tom-Jørgen Gangsø, direktør for markedsinnsikt og markedsadgang.

I juni måned har Norge eksportert 82 300 tonn laks til en verdi av 5,7 milliarder kroner. Det er en nedgang i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 2 prosent eller 133 millioner kroner mot første halvår i fjor. Gjennomsnittsprisen for fersk hel laks økte fra 61,77 kroner til 64,20 kroner per kilo.

Mer laks til Kina

Så langt i år har vi sett vekst i både verdi og volum i eksporten av fersk laks til Kina. Samlet er det eksportert 12 130 tonn fersk laks fra Norge til Kina etter årets seks første måneder. Det er allerede mer enn det ble eksportert i hele 2018, hvor 12 000 tonn laks fra Norge ble sendt til Kina.

- Vi ser nå betydelig mer norsk laks inn i Kina. Den økte eksporten skyldes hovedsakelig bedret markedsadgang i form av mer effektiv handel, og at nye produsenter har fått tilgang til markedet. Gjennomsnittlig kommer det rundt 200 tonn mer norsk laks inn i Kina hver uke enn samme periode i 2018, sier Victoria Braathen, Sjømatrådets fiskeriutsending i Kina.

- Dersom veksten fortsetter, kan vi se for oss at Norge vil eksportere mer enn 20 000 tonn laks til Kina i løpet av 2019. Norge forsetter å styrke sin posisjon og tar en stadig større del av etterspørselsveksten i markedet, forteller Braathen.

Sterk verdiøkning for eksport av ørret

Norge har eksportert 24 700 tonn ørret for 1,7 milliarder kroner i første halvår 2019. Volumet økte med 19 prosent, mens verdien økte med 276 millioner kroner eller 20 prosent sammenlignet med første halvår i fjor. USA, Hviterussland og Thailand var våre største markeder for norsk ørret i første halvår 2019.

- I tillegg til volumveksten, har det også være en dreining mot filet i eksporten av ørret det første halvåret av 2019. Vi ser en særskilt vekst til det amerikanske markedet, hvor norsk ørret stadig vinner terreng, som følge av økt tilgjengelighet i både detaljhandelen og i restaurantmarkedet, sier Tom-Jørgen Gangsø.

- Volumøkningen har ført til noe lavere priser for både fersk og fryst hel fisk, men samtidig ser vi at filetprisene har økt. Noe av dette kan nok forklares med at den norske krona er spesielt svak mot dollar, sier Gangsø.

I juni måned har Norge eksportert 5 600 tonn ørret, til en verdi av 331 millioner kroner. Volumet økte med 76 prosent, mens verdien økte med 110 millioner kroner eller 50 prosent.

Mindre eksport av fersk torsk – godt halvår for fryst torsk

Norge har eksportert 40 200 tonn fersk torsk, til en verdi av 1,7 milliard kroner i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 123 millioner kroner eller 7 prosent. Danmark, Polen og Nederland er de største mottakerne av fersk torsk første halvår 2019.

- Vinteren har vært preget av stabilt høye førstehåndspriser for torsk, blant annet på grunn av lavere kvoter og høy konkurranse om råstoffet. De reduserte kvotene gir også utslag i lavere eksportvolum for fersk, hel torsk, sier Ingrid K. Pettersen, sjømatanalytiker i Norges sjømatråd.

- Unntaket her er eksporten av fersk, hel skrei hvor vi har registrert rekordhøyt volum og pris, forteller Pettersen.

I juni har Norge eksportert 2 100 tonn fersk torsk, til en verdi av 96 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 36 prosent, mens verdien falt med 25 millioner kroner eller 20 prosent.

Norge har eksportert 40 100 tonn fryst torsk, til en verdi av 1,7 milliarder kroner, i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 3 prosent, mens verdien økte med 293 millioner kroner eller 21 prosent fra samme periode i fjor. Kina, Storbritannia og Litauen var de største mottakerne av fryst torsk første halvår 2019.

- Den sterke veksten av fryst torsk til Storbritannia så langt i 2019 kommer fortrinnsvis på grunn av to ting: en sterk kamp om råstoffet, etter lavere kvoter og høyere prisvekst, og det faktum at britiske dagligvarekjeder ønsker å sikre seg nok råstoff på grunn av usikkerheten rundt Brexit, sier Hans Frode Kielland Asmyhr, Sjømatrådets fiskeriutsending i Storbritannia.

- Vi får også tilbakemeldinger fra britiske importører om at det er god etterspørsel etter torsk hos britiske forbrukere, forteller Kielland Asmyhr.

I juni har Norge eksportert 3 600 tonn fryst torsk, til en verdi av 166 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 41 prosent, mens verdien falt med 78 millioner kroner eller 32 prosent.

Stabilt halvår for norsk klippfiskeksport

Norge har eksportert 41 700 tonn klippfisk, til en verdi av 2 milliarder kroner, i første halvår. Det er en reduksjon i volum på 2 prosent, mens verdien økte med 23 millioner kroner eller 1 prosent. Portugal, Brasil og Den dominikanske republikk var de viktigste markedene for klippfisk i første halvår.

- Det er spesielt klippfisk av sei som trekker opp verdien, med både økte volumer og priser. Den største veksten har vi sett til Brasil som kan forklares av tidlig påske og bedret markedsadgang. I tillegg har det vært en betydelig verdivekst til Portugal, drevet av økte priser på klippfisk av torsk», sier Ingrid K. Pettersen

I juni har Norge eksportert 5 300 tonn klippfisk til en verdi av 285 millioner kroner. Det er en reduksjon på 23 prosent i volum, mens verdien falt med 49 millioner kroner eller 15 prosent.

Betydelig reduksjon for saltfisk

Norge har eksportert 17 000 tonn saltfisk, til en verdi av 942 millioner kroner, i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 21 prosent, mens verdien falt med 107 millioner kroner eller 10 prosent. Portugal, Spania og Hellas var våre viktigste markeder for saltfisk i første halvår.

- Den høye prisen på saltfisk av torsk har ført til at noen portugisiske klippfiskprodusenter har nølt med å kjøpe inn norsk saltfisk i påvente av lavere priser. Dette har trolig bidratt til usikkerhet hos norske produsenter av saltfisk, som har ført til lavere produksjon i Norge, sier Johnny Thomassen, Sjømatrådets fiskeriutsending i Portugal.

- Samtidig ser vi at eksporten av Islandsk saltfisk til Portugal har økt, men økningen fra Island har derimot ikke vært stor nok til veie opp for reduksjonen fra Norge, fortsetter Thomassen.

- Våre datakilder gir ikke et entydig bilde på utviklingen i konsumet, men vi har indikasjoner på at det er en betydelig etterspørsel, og lite klippfisk tilgjengelig i det portugisiske markedet, avslutter Johnny Thomassen.

I juni har Norge eksportert 2 800 tonn saltfisk, til en verdi av 150 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 18 prosent, mens verdien falt 11 millioner kroner eller 7 prosent.

Verdivekst for eksport av tørrfisk

Norge har eksportert 1 100 tonn tørrfisk av torsk, til en verdi av 239 millioner kroner, i første halvår 2019. Det er en nedgang i volum på 11 prosent, mens verdien økte med 16 millioner kroner eller 7 prosent. Italia, USA og Kroatia var våre viktigste markeder for tørrfisk av torsk i første halvår.

- Tørrfiskeksporten det første halvåret har vært preget av høye priser og lavere volumer, både på hel fisk og hoder, som følge av mindre produksjon av tørrfisk i 2018. Nå skal det meste av fjorårets produksjon være eksportert, og det er god etterspørsel i markedet i forkant av neste sesong», sier Ingrid K. Pettersen.

- Nigeria er et viktig marked spesielt for tørkede fiskehoder. Eksporten av tørrfisk til Nigeria har dette halvåret vært preget av svært lite fisk på lager i slutten av 2018, og derfor har det vært lite som kunne selges. Av årets produksjon som snart er klar for levering, er mye allerede solgt til «all-time-high»-priser», sier Trond Kostveit, Sjømatrådets fiskeriutsending i Vest- og Sentral-Afrika.

I juni har Norge eksportert 56 tonn tørrfisk av torsk, til en verdi av 12 millioner kroner. Det er en nedgang i volum på 63 prosent, mens verdien falt 14 millioner kroner eller 54 prosent.

Moderat verdiøkning for eksporten av sild

Norge har eksportert 147 000 tonn sild, til en verdi av 1,3 milliarder kroner, i første halvår 2019. Volumet er på samme nivå som i 2019, mens verdien økte med 35 millioner kroner eller 3 prosent. Polen, Litauen og Egypt var de viktigste markedene for norsk sild i første halvår 2019.

- Første halvår har det vært en økning i eksporten av fryst hel sild, mens vi ser en reduksjon i eksporten av filet. Årsaken til reduksjon i fileteksporten er redusert etterspørsel fra Tyskland etter at de kjøpte mye sild i fjor høst. Selv om volumene på fryst sild har økt, har prisene holdt seg stabile. Forventning om lavere tilførsel kan være en forklaring på dette., sier Tom-Jørgen Gangsø.

I juni måned har Norge eksportert 19 000 tonn sild, til en verdi av 229 millioner kroner. Det er en reduksjon i volum på 43 prosent, mens verdien falt med 48 millioner kroner eller 17 prosent.

Sterkeste første halvår noensinne for makrelleksporten

Norge har eksportert 81 000 tonn makrell, til en verdi av 1,4 milliarder kroner, i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 5 prosent, mens verdien økte med 384 millioner kroner eller 38 prosent. Kina, Sør-Korea og Japan var største markeder for norsk makrell i første halvår.

- Tross reduserte kvoter ser vi en vekst i eksporten av makrell fra Norge. Frykten for konsekvensene rundt Brexit har ført til at britiske fiskere har startet fangstene tidligere i år, og det har resultert i økte landinger i Norge. Forventning om lav tilførsel av makrell har gitt prisoppgang og dermed opplever vi det sterkeste vårhalvåret for makrelleksport noensinne, sier Gangsø.

Makrell til Japan og Sør-Korea

- Økt oppmerksomhet rundt helse og sunnhet, bærekraft og opprinnelse er trender som peker seg ut i både Japan og Sør-Korea. Det er noe butikkjedene har vært opptatt av og vi ser at dette er i ferd med å befeste seg hos forbrukeren. I tillegg vil kundene ha det enkelt og raskt, som betyr en stor økning i etterspørsel og tilbud på ulike typer makrellprodukter. Markedet differensieres og konsumenten kan velge rå, stekt, saltet, på boks, misomarinert, for å nevne noen.

Det forteller Gunvar L. Wie, Sjømatrådets fiskeriutsending i Japan og Sør-Korea.

- De siste årene har makrellen bevegd seg fra tradisjonelle former til å bli populært for «ready to heat» eller «ready to eat», særlig blant de unge. Det betyr også at folk vil ha mer ferdiglagde makrellprodukter enn det vi tilbyr i dag, og konsumet endrer seg noe i Sør-Korea mens det øker i Japan, ifølge Wie.

I juni har Norge eksportert makrell 8 800 tonn makrell til en verdi av 156 millioner kroner. Det er en økning i volum på 26 prosent, mens verdien økte med 59 millioner kroner eller 61 prosent.

Eksporten av norske reker øker

Det ble eksportert 7 500 tonn reker, til en verdi av 552 millioner kroner, i første halvår 2019. For reker var økningen i volum på 65 prosent, mens verdien økte med 178 millioner kroner eller 49 prosent i første halvår. De største mottakerne av norske reker første halvår var Sverige, Storbritannia og Finland.

- Det rekeproduktet som har hatt størst volumvekst er rå, fryste reker som råstoff til produksjon i andre markeder, særlig Island – som er tilnærmet importavhengig for sin produksjon. Dette er med å trekke ned gjennomsnittsprisen for eksporten reker, sier Ingrid K. Pettersen.

- Samtidig har vi også sett vekst i volum og pris til våre viktigste konsummarkeder. Vi ser blant en stor volumøkning til Storbritannia, som på samme måte som for fryst torsk, kan forklares av usikkerhet rundt Brexit. Det er også en god utvikling i markeder som Sverige og Finland. Det ser også ut til at reker nå er en relativt fast del av fangstporteføljen hos fiskerne, som sikrer stabilitet i råstoffprisen, forteller Pettersen.

I juni har Norge eksportert 1 200 tonn reker, til en verdi av 92 millioner kroner. Det er en økning i volum på 35 prosent, mens verdien økte med 22 millioner kroner eller 32 prosent mot juni i fjor.

Sterk verdiøkning for kongekrabbe

Norge har eksportert 844 tonn kongekrabbe, til en verdi av 264 millioner kroner, i første halvår 2019. Det er en økning i volum på 24 prosent, mens verdien økte med 69 millioner kroner eller 35 prosent.

I juni har Norge eksportert 124 tonn kongekrabbe, til en verdi av 39 millioner kroner. Det er en økning i volum på 10 prosent, mens verdien økte med 5 millioner kroner eller 13 prosent. Sør-Korea. USA og Nederland var de største mottakerne av kongekrabbe første halvår 2019.

Kongekrabbe til Sør-Korea

- Fisk og skalldyr fra Norge utgjør en stadig større del av sjømatinntaket i Sør-Korea. Etterspørselen etter norsk sjømat er økende, som også er positivt for norsk kongekrabbes posisjon i markedet – som tar en stadig større markedsandel, sier Gunvar L. Wie.

- Det estimeres at levende kongekrabbe i Sør-Korea står for over 90 prosent av det totale volumet. Man finner mange sjømatspesialiserte restauranter med levendelagring av sjømat, og anslår at det aller meste av norsk kongekrabbe som blir konsumert i Korea, selges på restaurantmarkedet, forteller Wie.