En ny spesialrapport om hav og is fra FNs klimapanel, hevder at varmere og surere hav truer liv i havet og kan ramme fiskebestander hardt.
Rapporten hevder videre, at raskere smelting av isen i Antarktis, kan også gi høyere havnivåstigning enn vi hittil har trodd, og at sammen med sterkere tropiske stormer, vil det bety en økende risiko for lavtliggende kystområder.
– Den nye rapporten fra FNs klimapanel viser at klimaendringene vil få alvorlige konsekvenser for livet i havet og for sårbare samfunn langs kysten og i Arktis. Men rapporten viser også at det er mulig å redusere de verste konsekvensene betraktelig, hvis vi reduserer klimagassutslippene raskt. Hvis ikke, kan det bli vanskelig, for ikke å si umulig, både for naturen og for mange samfunn å tilpasse seg.
Det forteller klima- og miljøminister Ola Elvestuen (Venstre) i en pressemelding.
Konsekvenser av global oppvarming
Spesialrapporten om hav og is fra FNs klimapanel, vurderer hvordan den globale oppvarmingen vil påvirke havet, kysten, polarområdene og høye fjellområder. Rapporten hevder å vise hvordan risikoen for økosystemer og mennesker i disse områdene øker med klimagassutslippene, og hvordan muligheten for å tilpasse seg klimaendringene blir dårligere jo mer den globale temperaturen stiger.
I følge rapporten, er en økning i havnivået på på mellom 61 og 110 cm i 2100, vurdert som sannsynlig hvis utslippene fortsetter å øke. Hendelser med ekstremt høye havnivåer som tidligere forekom en gang hvert århundre, kan om 30 år skje årlig i lavtliggende storbyer og på øyer. Sammen med sterkere tropiske stormer vil dette føre til økende risiko for lavtliggende kystområder, hevder rapporten.
– Trussel mot marine økosystemer
Rapporten hevder at temperaturen i havet vil fortsette å stige, og ved fortsatt høye utslipp kan marine hetebølger inntreffe 50 ganger så ofte som i dag mot slutten av hundreåret. Dette er en alvorlig trussel mot tropiske korallrev og mange andre marine økosystemer. Havet vil også bli mindre produktivt, og fangstpotensialet for verdens fiskerier kan synke med opptil 25 prosent mot slutten av dette århundre hvis utslippene ikke reduseres, påstås det i rapporten.
– Klarer vi ikke å stanse klimagassutslippene, vil det få alvorlige konsekvenser for miljø, økonomi, matsikkerhet, behovet for humanitær bistand og sikkerhetssituasjonen i sårbare land og regioner. Slike virkninger forplanter seg og blir en stor risiko også for Norge, hevder Elvestuen.
I pressemeldingen heter det videre at Norge vil også bli rammet direkte når havet blir varmere og snøen og isen minker. Fiskebestandene vil flytte seg, og tareskog kan mange steder få problemer på grunn av varmere vann. Sjøisen i Arktis vil fortsette å krympe, og leveområdene for arktiske arter vil bli stadig mindre. I høyfjellet vil reduksjonene i snødekket og breene også ramme vinterturisme og rekreasjon, samtidig som risikobildet knyttet til ras og skred vil endres.
Forvaltning og virkemidler
I følge klimapanelet vil de raske endringene bli en stor utfordring for forvaltningen av havet og for mange samfunn i Arktis. Når klimaendringene gjør økosystemene mer sårbare, er den viktigste klimatilpasningen i følge klimapanelet å redusere andre typer påvirkning som naturinngrep, høsting og forurensning. Panelet understreker økosystembasert forvaltning og vern av områder i sjøen og på land som viktige virkemidler.
Nye beregninger fra det internasjonale havpanelet, som ledes av statsminister Erna Solberg, hevder at havøkonomien kan bidra med en femdel av utslippsreduksjonene som trengs de neste 30 årene for å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader.
– Når havet rammes av klimaendringene, er både en bærekraftig havøkonomi og god havforvaltning viktige deler av det som må gjøres. Her har havlandet Norge gode muligheter til å gå foran og vise vei, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.
