Tidenes nordligste opprenskingstokt er avsluttet

Del saken

Aldri før er det gjennomført opprensking etter tapte fiskeredskaper så langt nord for å hindre spøkelsesfiske og redusere marin forsøpling.

Den totale fangsten, er en av de største som er landet siden starten av opprenskingstoktene, melder Fiskeridirektoratet.

Etterlatenskaper fra fiske etter snøkrabbe og blåkveite, utgjør hoveddelen av de tapte redskapene som er tatt opp.

Det er første gang i Fiskeridirektoratets snart 40-årige historie med opprensking av tapte fiskeredskaper, at det er utført opprensking i Svalbardsonen, mot 77 grader nord.

- Under gode arbeidsforhold, ble det i Svalbardsonen fjernet hele 1200 snøkrabbeteiner og 50 km med tau fra havbunnen, forteller toktleder Gjermund Langedal ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon.

På fiskefeltene langs kysten er fangsten blant annet over 800 garn, noe som er ganske likt tidligere år.

- Effektivt system reduserer fiskedød og mikroplast

- Vi registrerer at det «norske systemet», med melding ved tap av redskap og påfølgende opprensking, er en effektiv og velfungerende ordning, spesielt hos kystflåten, forteller Langedal.

- Opprenskingen er svært viktig for å redusere faren for unødig og uetisk død av marine arter. Det er også en effektiv løsning for å redusere faren for at dette på lengre sikt blir mikroplast, sier Langedal.

Betydelige mengder tapte redskap

Av hensyn til «spøkelsesfiske», har garn og teiner høyest prioritet i opprenskingstoktet, men det er også tatt opp betydelige mengder av andre fiskeredskaper.

- Alle former for fiskeredskaper utgjøre en potensiell fare for ytterligere tap ved fasthekting i nyere redskaper. Derfor er årlige opprensking svært viktig, forklarer Langedal.

Opprenskingstoktet har pågått i 5 uker, og det er 2200 km mellom den sydligste og nordligste stasjonen.

Det er fjernet over 800 garn eller cirka 25 kilometer med garn, 1242 teiner, 57 000 meter tauverk, 24 000 meter line og 800 meter vaier. Det ble også fjernet en reketrål, deler av en hvitfisktrål, to snurrevader og en merd. I tillegg er det fjernet mindre komponenter av fiskeredskaper som i sum utgjør flere containere.

Nedbrytbare garn og rømmingshull

Mengden fisk og skalldyr i de tapte redskapene, varierer med havdyp og ståtid, men garnlenker på større dyp og teiner, fremstår som de største fangstfellene. Derfor pågår det blant annet forsøk med nedbrytbare garn, og det innføres krav til rømningshull i stadig flere teinetyper.

Det ble også registrert et hvalkadaver, som satt fast i tau fra teiner, og en kobbe som var druknet i en teine.

Gjenbruk, gjenvinning eller deponi

Svært mye av det som tas opp, er fullt ut brukbart og kan fortsatt brukes i fiske, eller det er kostbare komponenter som kan brukes videre. «Gjenvinnings-moten» har også nådd fiskeredskaper, men det er ikke alle redskaper dette er mulig for, eller det blir for kostbart.

– Vi prøver i størst mulig grad å finne løsninger for å levere fiskeredskapen tilbake til eier - så lenge det er ønsket og praktisk mulig. Dernest leveres tapte redskap til gjenvinning gjennom Norsk Fiskeriretur, men for redskap som ikke har noe videre liv blir det deponi, sier Langedal.

Må la stå igjen

Tilgang til fiskefeltene er en forutsetning for et godt resultat for opprenskingstoktet. Samarbeidet med fiskerier går stort sett meget godt. For teinefiskeriene er det imidlertid ikke mulig å rydde uten at området er stengt, påpeker Fiskeridirektoratet.

Langs norskekysten og delvis på fiskefeltene, har det etter hvert blitt en del områder som av hensyn til koraller er vernet for tråling. I disse områdene blir det ikke foretatt sokning og her blir mistede fiskeredskaper stående igjen.

Havbunnskabler til besvær

- Den stadig økningen av havbunnskabler i kyst- og fjordområdene, gir imidlertid hodebry. For ikke å skade slike kabler, må det legges inn en sikkerhetsmargin, som medfører at vi dessverre må forlate et stort antall tapte fiskeredskaper med uforrettet sak. Dette gir naturligvis ingen god følelse, avslutter Langedal.