Aldri tidligere har Norge eksportert mer hel, fryst torsk til Storbritannia enn i 2019. Økningen var på 64 prosent sammenliknet med året før.
Bærekraftig norsk torsk er en viktig årsak til rekorden, mener Sjømatrådets utsending i UK, Hans Frode Kielland Asmyhr.
22. januar inviterer han til norsk-britisk sjømatseminar i London, der blant annet bærekraftstrenden og brexit står på menyen, skriver Norges sjømatråd i en pressemelding.
2019 ble et gullår for norsk direkteeksport av torskeprodukter til britene. Da eksporterte vi torskeprodukter for rekordhøye 14 600 tonn, til en verdi av nesten 700 millioner kroner. Blant produktene er det den fryste, hele torsken som er mest populær i Storbritannia. Fisken blir tint opp og filetert før den selges i butikkene. For fryst, hel torsk økte mengden fra ca. 5 800 tonn til rundt 9 600 tonn mellom 2018 og 2019. Det er en volumøkning på hele 64 prosent. I samme periode økte verdien med nesten 44 prosent, og endte på om lag 390 millioner kroner i 2019.
– Det er flere årsaker til rekorden, men det faktum at norsk torsk er synonymt med bærekraft er blant de viktigste, sier Asmyhr, som mener at betydningen av bærekraft vil forsterke seg ytterligere i årene som kommer.
– Vi ser at forhandlerne i stadig større grad ser etter ansvarlig forvaltning, klima- og miljøhensyn, og sjømat som kan defineres som bærekraftig når de skal velge sine produkter, spesielt når det gjelder villfanget fisk som torsk. Norsk fisk er kjent for god kvalitet og er i tillegg bærekraftig. Det gjør at etterspørselen i dagligvarekjedene og fish & chips-restaurantene er stor, og gir et konkurransefortrinn som kan bidra til videre vekst i tiden fremover, sier Asmyhr.
Supermarkedene fokuserer på bærekraft
I britiske dagligvarebutikker har begrepet «bærekraftig» mat blitt helt sentralt de siste årene. Så sentralt at villfanget fisk som ikke kan defineres som bærekraftig, ikke lenger selges på supermarkedene, opplyser Sjømatrådet.
– Trenden har blitt forsterket etter at britenes egenfiskede torsk, nordsjøtorsken har blitt klassifisert som en truet bestand, forteller Hans Frode Kielland Asmyhr.
Norsk torsk derimot er fisket i fra bærekraftige bestander i Barentshavet, og det legges merke til.
I en artikkel i den britiske avisen The Guardian får norsk torsk høyest score på en bærekraftsliste. På listen blir norske kvotereguleringer og bestandsforvaltninger trukket frem som gode eksempler.
– Vi er opptatt av å ta godt vare på bestandene og følger rådene som havforskerne gir, bekrefter Odd Kristian Dahle.
Han er informasjonsleder i Fiskebåt, en interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for den norske havgående fiskeflåten.
– Bærekraft gjennomsyrer alt vi gjør. Vi er i en evigvarende næring og må derfor spille på lag med naturen hele veien. Vi jobber kontinuerlig med flere miljøtiltak, som å redusere klimagassutslippene, med for eksempel ved å utvikle mer energieffektive motorer, og ta i bruk batteripakker om bord i båtene. Det er også et mål å utnytte hele fisken med å ta vare på og foredle restråstoffet. I tillegg er fiskeflåten aktivt med å rydde havet for plast og annet søppel, sier Dahle.
Brexit- hva nå?
I fjor eksporterte Norge sjømat for over 6,4 milliarder kroner til Storbritannia. Det meste av verdien sto laksen for. Samtidig bidrar britenes nasjonalrett, fish & chips, til at Storbritannia er Norges viktigste hvitfiskmarked. Av den totale eksportverdien bidro torsk og hyse med over 1,3 milliarder kroner.
– Både forbrukertrender og brexit vil i stor grad definere hvordan norske eksportører fortsatt kan lykkes i det britiske markedet. På seminaret i London, vil det derfor legges vekt på hvordan vi vi skal posisjonere sjømaten frem mot 2030 og utviklingen i Storbritannia i kjølvannet av brexit sier Asmyhr.
Blant foredragsholderne finner vi eksperter innenfor konsumtrender, økonomi og tollregler, i tillegg til vår egen fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik.
– De store linjene i brexit-avtalen mellom Storbritannia er klare, men det gjenstår en rekke detaljer før den endelige avtalen er i boks. Det skal etter planen skje innen utgangen av 2020, og nå blir det ekstra viktig å følge med på detaljene som skal avklares i avtalen, avslutter Sjømatrådets fiskeriutsending Hans Frode Kielland Asmyhr.
