Norge og Storbritannia enige om fiskeriavtale

Fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap). Foto: NFD

Norge har inngått en bilateral fiskeriavtale med Storbritannia for 2022. Avtalen inkluderer gjensidig adgang til hverandres farvann og bytte av kvoter.

– Jeg er fornøyd med at avtalen med Storbritannia endelig er på plass, den gir norske fiskere forutsigbarhet. Ikke minst er dette en historisk dag, det er første gang vi får en slik avtale. Fremover vil vi fortsette å utvikle samarbeidet med Storbritannia, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en pressemelding.

I avtalen er Norge og Storbritannia enige om gjensidig adgang til å fiske bunnfisk i hverandres farvann. Avtalen er slik utformet at partene har adgang til å fiske opp til 30 000 tonn bunnfisk i den andre partens sone i 2022. Detaljer om dette vil bli fastsatt i den norske reguleringen.

Det ble også avtalt adgang til Norge til å fiske 17 000 tonn nordsjøsild i britisk sone. Britene kan fiske 17 000 tonn nvg-sild i norsk sone.I tillegg til samlekvoten på 30 000 tonn i britisk sone i Nordsjøen har Norge også byttet til seg blant annet 187 tonn torsk i NAFO (Vest-Atlanteren), 600 tonn blåkveite i britisk sone også utenom Nordsjøen, 1200 tonn lange og 650 tonn brosme utenom Nordsjøen.

Norge vil utvikle fiskerisamarbeidet med britene både når det gjelder forvaltningstiltak og kontroll.

Storbritannia får fiske torsk ved Svalbard

Fartøy fra Storbritannia får også torskekvote i Fiskevernsonen ved Svalbard. Det blir nå fastsatt forskrift om regulering av fisket etter torsk i Fiskevernsonen ved Svalbard i 2022. Norge har fastsatt en torskekvote for fartøy fra Storbritannia på 6550 tonn i 2022.

Storbritannia vil på sin side ikke tillate at britiske fartøy fisker ut over kvoter tildelt av kyststatene i disse nordlige farvannene, det vil si i de såkalte ICES-områdene 1 og 2.

– Når britiske fartøy får torskekvote i Fiskevernsonen ved Svalbard er det basert på en forståelse mellom Storbritannia og Norge. Dette styrker den bærekraftige forvaltningen av torskestammen i nordområdene, og var en forutsetning for tildeling av denne kvoten, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran.

Ikke helt fornøyd

Leder i Norges Fiskarlag, Kåre Heggebø, mener at det bør jobbes med forbedringer av avtalen.

– Det er oppnådd en rimelig gjensidig løsning for flåten som fisker hvitfisk i hverandres soner, men rammene for den pelagiske flåten er vi ikke fornøyd med, sier Kåre Heggebø til Fiskarlagets nettsider.

Heggebø påpeker at norske fartøy fortsatt har sterkt begrenset adgangen til å kunne fiske nordsjøsild i britisk sone, samt at det heller ikke har vært mulig å få tilgang til øyepålkvoter, slik vi har hatt årelang tradisjon på i vårt tidligere avtaleforhold med EU.

– Det er derfor viktig å jobbe med å få til forbedringer i fiskemulighetene for den pelagiske flåten, sier Heggebø, og viser til at det også er nedfelt en formulering i avtaleteksten som gir åpning for videre dialog om dette spørsmålet.

Også administrerende direktør i organisasjonen Fiskebåt, Audun Maråk, mener avtalen kunne vært bedre når det gjelder gjensidig soneadgang i pelagisk sektor, men stiller seg likevel bak forhandlingsresultatet.

– Norge tok flere ekstra forhandlingsrunder for å bedre soneadgangen for nordsjøsild, samt forsøke å få på plass et kvotebytte på øyepål. Vi kom ikke helt i mål, men har oppnådd formuleringer i avtaleteksten som viser at siste ord er ikke sagt i disse sakene. Totaliteten tatt i betraktning, EU-avtalen og den uløste situasjonen med hensyn til forvaltning og fordeling av makrell, medførte at vi stilte oss bak forhandlingsresultatet, sier Audun Maråk til Fiskebåts nettsider.