Stor 0-gruppe av torsk ved Risør

Del saken

Høsttokt 2009: Knut Hansen og Jakob Gjøsæter trekker strandnot (Foto Øystein Paulsen - Havforskningsinstituttet).
Høsttokt 2009: Knut Hansen og Jakob Gjøsæter trekker strandnot. Foto: Øystein Paulsen / Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er nå i gang med høstens tokt med strandnot langs Skagerrakkysten.

Høsttoktet med strandnot på Skagerrakkysten startet i Torvefjorden vest for Kristiansand den 15. september. De neste tre ukene besøker Havforskningsinstituttet 139 faste trekk langs hele sørlandskysten inn Oslofjorden, og til Hvaler, opplyser toktleder Øystein Paulsen på instituttets nettside.

Perfekt toktvær med sol og østlig lett bris ga en fin start på dette tradisjonsrike toktet, sier toktlederen.

Undersøker rekruttering fisk

Formålet med toktet er å studere rekruttering av torsk og andre fisk som har oppvekstområdet i strandsonen. I tillegg tas det vanlige hydrografiske stasjoner i de fleste fjordene vi er innom, i alt 35 stasjoner. I år er det hydrografiske tilleggsundersøkelser både i Kristiansand, Risør, Grenland og i Oslofjorden.

Med på toktets første del er Knut Hansen, Jakob Gjøsæter og Øystein Paulsen. Hansen og Paulsen er med på hele toktet, mens Gjøsæter får avløsing av stasjonsleder Petter Baardsen etter ei uke.

Hansen har deltatt på denne turen i 30 år, og holder orden på båt og not. Gjøsæter har vært med på deler av toktet i rundt ti år. Han har tidligere vært stasjonsleder ved Flødevigen og i tillegg vært ansvarlig for høsttoktet. Dette blir hans siste høsttokt. Litt vemodig, sier han, men det er viktig å få nye krefter inn. Øystein Paulsen har vært toktleder de siste åtte årene.

Mye av lobemaneter

Dag 2 har foregått i Topdalsfjorden ved Kristiansand. Både i Torvefjorden og i Topdalsfjorden har det vært mer av lobemaneter enn tidligere.

- Dette skaper litt problemer for oss da fisken må plukkes ut av gelemassen av maneter, uttaler toktleder Paulsen.

Ellers er Topdalsfjorden en av de beste ørretfjordene på hele undersøkelsesstrekningen. To trekk hadde ti og tolv ørreter. Det er ikke dagligdags.

Å kaste not i Blindleia, indrefilèten av sørlandsskjærgården kan by på utfordringer. 

Fysiske hindringer

Tredje toktdagen kommer toktet inn i Aust-Agder og kaster i Lillesand kommune. Flere av trekkene er truet av bøyer, vann/kloakkledninger og bryggeanlegg. I Jakteviga, ett  av de eldste trekkene i serien, lå det plutselig for tre år siden ei bøye midt i trekket .

- Den hindret oss i å få tatt trekket de to påfølgende årene. Heldigvis har kommunen vært velvillig og fjernet bøye og moring før årets tokt, sier Paulsen.

Ved Fjelldalsøye, et av de andre bedre trekkene var det plutselig kommet en ny brygge i år. Heldigvis var trekket mulig å ta uten for store problemer. 19. og 20. september jobber vi i Risørfjordene. Området består av Sandnesfjorden, Sørfjorden , Nordfjorden og fire trekk i skjærgården.

Stor 0-gruppe av torsk i Risørskjærgården

- Vi vet fra tidligere at 0-gruppe-torsken er større i skjærgården enn inne i fjordene. Da vi kastet på søndag ute i skjærgården i Risør viste det seg at snittet lå ganske mye høyere enn vanlig, sier toktleder Paulsen.

De største individene var på 22 cm. Enten må de ha vært født tidlig eller så har de hatt veldig god næringstilgang.

- Vi har ikke fått sjekket alderen enda, men de ser uvanlig fine ut og var i god kondisjon så det er neppe 1-gruppe, avslutter toktleder Øystein Paulsen.

Undersøkelsesområdet for strandnottoktet 2009. Kart: Havforskningsinstituttet
Undersøkelsesområdet for strandnottoktet 2009 Kart: Havforskningsinstituttet