Laks på rømmen

Kronikk: Oppdrettsnæringen bør ikke få vokse før den kan håndtere miljøproblemene den skaper, skriver fagrådgiver Marius Dalen i Bellona i denne kronikken.

Av Marius Dalen, fagrådgiver i Bellona

Lakseoppdrett og miljøeffekter av denne næringen har nylig vært høyt oppe på dagsorden i Bergen. The Salmon Aquaculture Dialogue (SAD) samlet rundt 90 internasjonale representanter fra miljøorganisasjoner, akademia og industrien i Bergen for å jobbe frem en bærekraftstandard for lakseoppdrett.

Oppdrettsnæringen i Norge er i sterk vekst. For 2009 ligger det foreløpig an til en produksjonsøkning av oppdrettet laksefisk på 12 prosent. Selv om næringen har gjennomført mange forbedringer siden oppstarten på 1970-tallet, sliter den fortsatt med en rekke miljøutfordringer. Og nettopp den kraftige veksten er i seg selv en hovedutfordring.

Bellona krever at det ikke tillates en ytterligere produksjonsøkning før næringen kan vise at den har løst problemene med blant annet lakselus og rømming av oppdrettsfisk.

Det pågår nå en rekke initiativer for å utarbeide standarder for bærekraftig oppdrett. Formålet er å redusere oppdrettsnæringens miljøbelastning ved å sette strengere krav enn kun nasjonal lovgivning i de 12 lakseproduserende landene.

Fire fokusområder

Bellona fokuserer på fire hovedområder i sitt akvakulturarbeid:

  • Rømming av oppdrettsfisk
  • Lakselus
  • Utslipp fra anlegg
  • Fôr og fôrråvarer

I sum utgjør disse en rekke ulike miljøbelastninger. De omhandler ressursforvaltning, kjemikaliebruk, effekter på enkeltarter og økosystemendringer. Det er i hovedsak disse utfordringene Bellona ønsker å belyse og foreslå løsninger på i de ulike standard- og sertifiseringsprosessene vi deltar i.

For mye oppdrettsfisk i elvene

Rømmingstallene for oppdrettet laksefisk var i 2008 redusert betydelig. Økt rømming i 2009 viser dessverre at man ikke har klart å løse dette problemet. Norsk institutt for naturforskning (NINA) sier at dagens situasjon med rømt laks er ikke bærekraftig. For å sikre villaksbestandene bør innblandingen av oppdrettslaks i gytebestandene ligge lavere enn 5 prosent. Til tross for noe nedgang de siste årene, ligger dagens innblanding i snitt på rundt 15 til 16 prosent.

Det er dessuten store utfordringer knyttet til rømming av oppdrettstorsk. Det må settes strengere krav om bedre utstyr og bedre rutiner ute på anleggene både når det gjelder oppdrett av laksefisk og torsk.

I tillegg til å forsøke å tallfeste mengden rømt oppdrettsfisk, er det også svært viktig å måte effekten av dette problemet ute i naturen. Derfor må også mengden rømt oppdrettslaks i ville gytebestander også tas inn som et mål på oppdrettsnæringens bærekraft.

Akuttsituasjon med lakselus

Jo flere laksefisk som står i sjøen, jo flere verter er det for parasitten lakselus.

Havforskningsinstituttet uttalte våren 2009 at situasjonen med lakselus flere steder var å regne som ikke bærekraftig med tanke på å bevare ville bestander av laksefisk. I tillegg skrev Mattilsynet, som er ansvarlig for fiskehelse, at regjeringens klarsignal til flere laksekonsesjoner ville gi dem ekstra utfordringer i å håndtere situasjonen med lakselus.

Samordnet avlusing i regioner og andre metoder bidrar til å redusere lusepresset. I tillegg må det satses på lakselusvaksine, økt bruk av leppefisk og alternative metoder og utstyr for å redusere mengden lus. I tillegg til telling av lus i oppdrettsanleggene, må fokus rettes mot hvor mye hvert fjord- og kystområde tåler av slik belastning. Det må etableres et tak for total akseptabel luseproduksjon, og oppdrettsaktiviteten må justeres i forhold til denne.

I dag ser vi at stadig flere lus utvikler resistens mot de ulike lusekjemikaliene. Det er svært bekymringsfullt, og en ytterligere økning av produksjonen vil være uansvarlig. Hvis næringen og myndighetene ikke lykkes med å ta tak i dette, kan det være spikeren i kista både for vill laksefisk og dagens oppdrettsnæring.

Økende utslipp fra oppdrettanlegg

I takt med produksjonsøkningen øker utslippene av nitrogen og fosfor fra oppdrettanleggene. Det er ikke et stort problem i alle tilfeller, men det må tas tak i i de områdene der havets bæreevne er overskredet.

Før en godtar en videre økning, må bæreevnen for de mest oppdrettsintensive områdene identifiseres og oppdrettsaktiviteten justeres i forhold til denne. Man kan også utvikle metoder for dyrking av andre arter som skjell og alger som utnytter overskuddsnæringen fra fiskeoppdrett. Når disse blir høstet, vil bundet næring fjernes fra fjordsystemet. På denne måten kan man redusere et problem samtidig som man utvikler en ny næring innen for eksempel produksjon av klimavennlig bioetanol fra dyrket tare.

Vil Norge sertifisere fiskefôr?

Skal oppdrettsfisken være bærekraftig, må også fôret og fôrressursene komme fra bærekraftige kilder. Alle råvarer som benyttes inn i produksjonen av fiskefôr og videre til oppdrettsfisk, må ha full sporbarhet i tillegg til å være dokumentert bærekraftig høstet eller produsert.

Alle som hevder at deres fôr er bærekraftig, må også kunne definere hva de legger i begrepet bærekraftig. For eksempel er bestanden av arten kolmule klart overfisket i forhold til hva havforskerne anbefaler av uttak. I så måte vil en oppdrettsfisk fôret med fôr basert på kolmule ikke være produsert bærekraftig.

Chilenske og peruanske myndigheter sier at deres fiske etter arten anchoveta, som utgjør størstedelen av det marine råstoffet inn i produksjon av fiskefôr, er bærekraftig. Kan vi stole på det?

På samme måte som man for matfisk, som torsk og en rekke andre arter, har etablert en tredjepartssertifisering av fiskerier, trenger vi en sertifisering av fiskeriene som forsyner fôrprodusentene med fiskemel og fiskeolje. Det er nå startet opp en slik prosess for fisket etter anchoveta i Sør-Amerika. Er norske myndigheter villige til å starte en lignende prosess for kolmula?

La Oddekalv rope

For Bellona er det viktig at disse og en rekke andre innspill kommer inn i prosessen til blant annet The Salmon Aquaculture Dialogue. Kurt Oddekalv og Norges Miljøvernforbund er på sin side motstander av hele dialogen, og var til stede på møtet kun for å protestere. Det er etter Bellonas syn en dårlig og lite konstruktiv strategi. Oddekalv får bare stå der og rope. Hans svart/hvitt-holdning vil ikke føre til endringer i næringen.

For en miljøverner er det meningsløst å protestere mot et møte hvor formålet er nettopp å sette strengere krav til oppdrettsnæringen. Og antydningen fra Oddekalv om at alle miljøorganisasjonene som deltar (deriblant også The Pure Salmon Campaign med oppdrettsnæringens erklærte førstefiende Don Staniford) er kjøpt og betalt av industrien, blir på nivå med å beskylde kongen for å jobbe for republikken.