Lakselus, oppdrett og villaks

KRONIKK: Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) deler bekymringen for den Norske villaksen med andre interesseorganisasjoner.

Av: Oppdrettsutvalget NSL ved leder, Roger Bekken, og fagsjef oppdrett NSL, Kristin Sæther.

Dessverre kan det virke som om flertallet av organisasjoner, og deler av forvaltningen, har kjørt seg fast i forhold til hvordan villaksen kan berges.

I høst har oppdrettsnæringen og myndighetenes håndtering av lusesituasjonen blitt grundig belyst i media. Situasjonen er imidlertid i hovedsak beskrevet av miljøvernbevegelsen, laksefiskere og naturforvaltningen. Oppdrettsutvalget i NSL ønsker derfor å gi sin oppfatning av situasjonen.

Oppdrettsnæringa har i flere år hatt en eventyrlig vekst. Helt siden den spede begynnelsen har næringa arbeidet seg igjennom flere problemstillinger, og gjennom samarbeid løst utfordringer med bl.a. bakterie- og virussykdommer. Nye utfordringer må også forventes å dukke opp i denne forholdsvis nye næringa. Også disse tror vi næringa vil kunne løse gjennom felles innsats.

Lakselusa har alltid brukt villaksen som vertsdyr. Lenge før oppdrettsnæringa ble etablert var det ikke uvanlig å finne åtte til ti lakselus på en villaks i sjø. Når det gjelder lakselus i oppdrett, så er dette en utfordring som næringen har følt på siden tidlig på 90- tallet.

På starten av 90-tallet ble diverse medikamenter brukt med varierende hell, og midlene virket forskjellig i forhold til små eller store lus. Det som derimot var felles for dem alle var at lusa fort utviklet toleranse overfor disse produktene. Den problemstillingen vi ser i dag var dermed også gjeldende i denne perioden.

På midten av nittitallet ble det utviklet to meget effektive produkter som har blitt brukt frem til i dag, og med meget god effekt. Et middel ble brukt til badebehandling på stor fisk, mens det andre ble brukt i all hovedsak på små fisk og gitt gjennom fôret.

Disse er middel som i dag fremdeles er meget effektive mot lakselus i store deler av landet, men som dessverre har vist seg å være mindre effektiv i noen områder.

I høst har både næring og forvaltning jobbet godt for å bedre på situasjonen, både på kort og på lang sikt. NSL har deltatt i alle prosesser som har pågått, fra møter med fiskeriminister og forvaltning til møter på regionnivå mellom oppdrettere, fiskehelsetilsyn og leverandører.

På bakgrunn av fruktbare møter ønsker NSL å synliggjøre hva vi mener blir de viktigste tiltak fremover for å forbedre situasjonen.

  1. Leppefisk: Bruk av leppefisk, både villfanget og start av oppdrett. 
  2. Oppsamling av lus i brønnbåter og ved slakteri.
  3. Pumpesystemer som fjerner og samler opp lus. 
  4. Koordinerte avlusninger (ny fellesavlusning i aug/sept). 
  5. Vaksine/Nye medikamenter. 
     

NSL ser helt klart at næringens bidrag i form av en god lusebekjempelse er av betydning for villaksen, men det er også andre punkter som er vel så viktig. Alvorlige trusselfaktorer for villaksen er bl.a. Gyrodactylus salaris, vassdragsreguleringer, miljøbetingelser i elvene (sur nedbør/avsig fra landbruk og industri), næringsgrunnlaget i havet, predatorer og overbeskatning via fiske både i hav og elv.

Villaksen er grunnlaget for oppdrettsnæringens eksistens. Sammen med forvaltningen og andre med interesse for villaksen, ønsker vi å bidra i kampen for å beskytte den. Vi ser det også som positivt at forvaltningen nå har fått en statsråd med en faglig ballast som gjør henne i stand til å se sammenhengen mellom næring og natur. At dette av kritikerne og av opposisjonspolitikere blir brukt i mot henne må vi heve oss over.

Vi kjenner lusa på gangen.