Næringens ondskap

KRONIKK: Vern eller ikke vern - det vanskelige politiske og personlige valget.

Lakselus og innvirkningen som oppdrettsnæringen har på villaks og sjøørret er under lupen. Enkelte aktører og organisasjoner mener at oppdrettsnæringen vil utrydde villaksen innen få år. Økende lusetall har ført til heksejakt både på en statsråd med eierskap i næringen, men også på ei næring generelt.

Men hvem er disse 13 000 personene som har sitt virke i tilknytning til oppdrettsnæringen? I følge det som refereres i mediene kan en få inntrykk av at det ikke lenger er mennesker vi snakker om, eller arbeidsplasser for tusener av familier for den saks skyld. Næringen fremstilles i stor grad som en generell og ond masse.

For oss i næringen representerer den alt annet enn ondskap. Oppdrett gir en trygg jobb og en fremtid for våre lokalsamfunn. Næringen gir oss en mulighet til å gi våre barn en god oppvekst, forankret i inntekter fra merdkanten. Vi er stolte over jobben vi gjør, og vi kjenner oss ikke igjen i bildet som tegnes av næringen i media. Aktørene i oppdrettsnæringen ønsker selvfølgelig ikke å utrydde noe som helst, oppdrettere er som folk flest. Men som næringsaktører i ei primærnæring er vi inneforstått med at produksjon av mat alltid vil påvirke omgivelsene.

Med de siste ukers mediastorm slår det meg at vi kanskje er blitt for rike i Norge til å forstå at det faktisk ikke er mulig å drive produksjon eller høste  uten at det påvirker omgivelsene våre. Er avstanden til oljefeltene våre så store at vi ikke forstår hva vi lever av? Eller enda mer presist; hva skal vi leve av i Norge hvis vi skal avvikle alt som berører og endrer omgivelsene våre?

Hva vil du være villig til å ofre for at vi skal verne alle elveløp og skru av oljepumpene i Norge? Kan vi kutte i alderspensjonen din, barnehageplassen, sykehuset, skolen, veinettet, huset eller bilen din?

Pengene til AS Norge kommer fra et sted, og oppdrettsnæringen er et av disse stedene. Det er ufattelig enkelt å skyte på oppdrettsnæringen, men tilsvarende veldig vanskelig å finne alternativer som er bedre sett under ett.

Det er ingen tvil om at oppdrett slik den forvaltes i Norge i dag er en av de mest bærekraftige næringer som finnes. Oppdrett av fisk er en viktig bidragsyter til den norske velferdsstaten, og vårt mål er at den skal legge grunnlaget for enda flere miljøvennlige arbeidsplasser og aktive regioner i fremtiden. Det finnes ikke noen snarvei til inntekter for AS Norge.

Til slutt vi jeg presisere at situasjonen med lakselus ikke er ute av kontroll, og vi er sikre på at den ikke vil bli det heller. Tusenvis av oppdrettere jobber hver dag for å holde fisken sin sunn og fornøyd. En oppdretter, på lik linje med en gårdbruker, liker at dyrene har det bra.

Julen velter snart inn over oss i all sin forspiste prakt. Denne julen blir det kanskje også litt tid til å tenke på hva dine oldebarn eller tippoldebarn skal leve av når den siste oljeskvetten er brent opp.

Den som sulter har ett problem, den som er mett har hundre.

På vegne av oppdrettere i Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL)

Håvard Y Jørgensen
Adm direktør