Finanskrisas virkninger på kystfisket

DEBATT: Innspill fra Norges Kystfiskarlag som ble fremmet i møte med fiskeri- og kystministeren fredag 19. februar 2010.

Av: Paul Jensen, Leder i Norges Kystfiskarlag

Kystfiskerne
I 2009 ble mange kystfiskere rammet av stoppen i mottaket langs store deler av kysten. Mens andre kystfiskere som hadde nær tilknytning til mottaksanlegg, enten gjennom bekjentskap eller ved deleierskap fra industriens side stort sett fikk levert sine kvoter. Hovedårsaken var nok det kraftige fallet i markedsprisene utover året og stor lageroppbygging, spesielt av saltfisk. Men også det faktum at mange fiskeprodusenter hadde tapt store deler av egenkapitalen i 2007 og 2008, og at bankene derfor ble ekstra forsiktige med kreditten, bidro til å forsterke krisa. Dette førte til stor prisnedgang til fiskerne spesielt i Nord – Norge. I dag ligger prisene på vestlandet og i alle våre naboland (inkl. Russland) høyt over det nordnorske prisnivået. Dette sammenbruddet i mottaket førte så til at kvoter ble overført fra de små uavhengige kystfiskerne til store mobile fartøyer og havfiskeflåten som hadde kapasitet til å fiske torsk utover høsten.

Ved inngangen til år 2010 ser denne situasjonen med begrensninger i mottaket hos mange små bedrifter ut til å fortsette til tross for ekstremt lave priser. Hovedbegrunnelsen er lav egenkapital og strenge kredittrammer for de små fiskekjøperne. Men vi ser samtidig at de store aktørene: Aker, Nergård og Jangaard kjøper alt det de makter. Samtidig gir disse store aktørene klar beskjed om at de vil innføre mottaksstopp dersom Råfisklaget hever minsteprisene. En mottaksstopp hos disse vil totalt sprenge både kapasiteten og kredittrammene hos de små produsentene langs kysten. Dette vil så medføre at store deler av kystflåtens kvoter ikke blir tatt opp, og blir overført til et høstfiske for havfiskeflåten og store kystfartøy, som i stor grad deleies av de samme store industribedriftene. En vinn – vinn situasjon for de store og en catch 22- for de små bedriftene og – kystfiskerne.

Bankenes rolle
At bankene i 2009 var svært forsiktige er forståelig, men at bankene fortsetter inn i 2010 er merkelig, særlig når man ser at de bidrar til at de store hvitfiskprodusentenes kartellvirksomhet nå ser ut til å lykkes. Bankene hevder også at de har hatt store tap i fiskerinæringa. Det er korrekt at bankene har lidt noen store tap, men det er ikke hos de små fiskekjøperne men derimot hos enkelte av de virkelig store. Ved konkurser hos de små har tapene i stor grad blitt dekket av Råfisklagets sikringsfond og ikke av bankene. Vi vet også at bankene har vært ivrige pådrivere for å få industrien inn i spekulativ valutafinansiering av eksporten. Dette har påført mange bedrifter store tap. I tillegg så var bankene svært så villige til å finansiere den priskrigen som vi hadde i næringa i 2007 og 2008 noe som også påførte enkeltbedrifter store tap. Når vi i tillegg vet at bankene gjerne bidrar til kvoteoppkjøp til storbedriftenes havfiskeflåte og til stråmannsselskaper for kystfiskefartøy, blir det god grunn til å stille spørsmålstegn ved bankenes rolle i fiskerinæringa. Det er derfor helt klart at bankene bærer en stor del av ansvaret for den svake egenkapitalsitasjonen i fiskeindustrien. Dette skjer samtidig med at bankene selv har rekordoverskudd.

Er det kanskje slik at bankene nå bevisst utnytter en vanskelig situasjon i næringa i den hensikt å få til strukturendringer i næringa. Banknæringa har i lang tid gitt uttrykk for et ønske om større og mer kapitaliserte bedrifter i fiskerinæringa. De har også i stor grad bidratt til finansiering av storbedriftene, havfiskeflåten samt de store kystfartøyene med store kvoteporteføljer. Det er følgelig også her at bankene har sitt store tapspotensiale.

I den mindre kystfiskeflåten er gjeldsbelastningen og følgelig også tapspotensialet svært lavt sammenlignet med landsiden. Når Høyesterett i tillegg nylig har sagt at bankene har pant i fiskerettighetene så kan vi slå fast at bankenes tapsrisiko i kystflåten er lik null. Gjeldsbelastningen for de små bedriftene er også gjennomgående lav. Det blir da grunn til å spørre om bankene nå bevisst er med på å sabotere kystfiskeriene for å sikre sine tidligere feilinvesteringer i gigantbedrifter og havfiskefartøy. I 2009 lærte de hvordan det skulle gjøres. Hvis mine antagelser er korrekt så svikter bankene som samfunnsaktører og blir heller samfunnsfiender i Norge som på Island.

Regjeringas ansvar
Regjeringa har i Soria – Moria erklæringen forsikret at de skulle ta vare på kystfiskeriene og ha et spesielt fokus på nordområdene. Det vil derfor være umulig for Regjeringa å toe sine hender og ikke gjøre noe med dagens situasjon i kystfiskeriene. Dette fordi ansvaret for konsekvensene vil bli tillagt den Rød – grønne regjeringa og ikke bankene eller næringa.

Hva kan gjøres
1). For det første så må Fiskeriministeren garantere at ingen kvoter skal kunne overføres fra de små til store fartøyer. Dette kan gjøres ved å innføre en kvotebank på gruppenivå.

2). Regjeringa må også sikre at mottaket kan fortsette i de små bedriftene. Dette kan kun oppnås gjennom økte kredittrammer ved at regjeringa høflig anmoder bankene om å gjenoppta sitt samfunnsansvar, gir økte kreditter og sørger for at verdiskapinga blir opprettholdt i de små fiskeværene langs kysten. Hvis ikke så skjer så kan Regjeringa gi salgslagene tilgang på statlig risikokapital slik at salgslagene kan øke sine kreditter til kjøperne med pant i varelagrene. Da vil bankene bli overflødiggjort.

3). Innovasjon Norge må også instrueres til å prioritere etableringer av Fiskersamvirkelag i områder med liten konkurranse om råstoffet.

4.) I tillegg må det snarest iverksettes økonomiske støttetiltak for flåtesiden i tråd med de anbefalinger Norges Kystfiskarlag har fremmet overfor myndighetene i brev av 7. januar 2010 og 21. januar 2010.