Sjikaneres for å fange kortreist mat

Makrell. Foto: Johan Wildhagen / Norwegian Seafood Council

DEBATT: Norges Fiskarlag finner det totalt uakseptabelt at fiskere nå sjikaneres og hetses for lovlig næringsaktivitet på fjordene. Lysfiskere etter makrell sjikaneres i en tid da vi er så heldige å kunne fangste store mengder ettertraktet makrell rett utenfor vår egen stuedør.

Av: Kåre Heggebø, leder i Norges Fiskarlag

Det foregår nå notfiske etter pelagiske fiskeslag i enkelte fjorder og nok en gang registrerer vi at fiskerne sjikaneres og hetses. Reaksjonene har kommet både gjennom flere lokale avisoppslag og i sosiale medier.

Fiskerne finner dette sterkt urimelig og svært ubehagelig å ha denne hetsen rettet mot seg, når de driver sitt yrke og næring innenfor de regler og rammer som myndighetene har fastsatt.

Det er både fastboende og hyttefolk som ønsker å stanse et tradisjonelt og lovlig notfiske etter makrell i enkelte fjordområder på Søre Sunnmøre.

I notfisket på blant annet Vanylvsfjorden og Syltefjorden benyttes lys, slik fiske etter brisling, sild og makrell tradisjonelt har blitt utøvd i Vestlandsfjordene.

Etter det Norges Fiskarlag er kjent med, skal det også ha blitt levert inn anmeldelse på noen fiskefartøy som har fisket makrell i dette området. I tillegg til den nevnte sjikaneringen, påstås det samtidig at makrellfangstene inneholder mye bifangst av hvitfisk, som sei og torsk.

Det er selvsagt ikke til å unngå at fiskeriaktivitet inne på fjordene avleder noe støy, men fiskerne forsøker å minimere forstyrrelser så langt som mulig. Mange har tatt i bruk stillegående og lydisolerte lysaggregater.

Når flere båter samles vil jo lyd fra aktiviteten tilta, og her kan vi trekke parallell til større sesongfiskerier i nord hvor mange fiskebåter samles, for eksempel Lofotfisket.

Når dette pågår merkes fiskeriaktiviteten med lyd og lys i både havnene og i de nære kystområdene. Befolkningen i disse områdene er vant med dette og anser den nære fiskeriaktiviteten som positiv og noe som skaper liv og røre.

Tall fra Norges Sildesalgslag viser at det er kystbåtene som har fisket i Vanylvsfjord-området har levert om lag 2 000 tonn makrell så langt i 2022, og dette er i all hovedsak levert til anlegget i Fosnavåg. Innslaget av bifangst i disse fangstene er minimale, med litt norsk vårgytende sild (om lag  4,3 prosent) og sei (ca. 0,4 prosent).

Fisket etter makrell har vært utfordrende de siste årene, med vanskelig og uforutsigbar tilgjengelighet, og derfor har makrellfisket nært kysten og i fjordene vært særdeles viktig for økonomien for den minste flåten. Makrellfangstene fra disse båtene er også viktig for den lokale landindustrien, og fisket utøves med bruk av lite energi og lave utslipp av klimagasser.

Fiskarlaget er kjent med at kommunene på Søre Sunnmøre har tatt initiativ til et prosjekt som skal studere sild i fjordene i dette området, for blant annet å styrke kunnskapsgrunnlaget om eventuelle lokale sildestammer. Prosjektet ledes av Runde Miljøsenter og Havforskningsinstituttet.

I enkelte kyst- og fjordområder finnes det trolig lokale sildestammer, men ofte er det også innslag av årsklasser av norsk vårgytende sild i de samme områdene. Når det imidlertid gjelder makrell så tilhører denne den nordøstatlantiske makrellbestanden og vandrer ut og inn i kyst- og fjordområder gjennom året og oppholder seg i disse områdene i bare avgrensede tider av året.  Fiskerne må fiske den der hvor den er tilgjengelig.

Daværende Fiskeri- og kystdepartementet ba i brev av 12. juni 2012 om Havforskningsinstituttets vurdering av økosystemeffekter av lysfisket. Havforskningsinstituttet uttalte 2. september samme år at de ikke hadde grunnlag for å konkludere med at lysfiske etter sild og brisling har skadevirkning på bestander av annen fisk. Denne konklusjonen bygde de blant annet på resultater fra studier Fiskeridirektoratet gjennomførte, under lysfiske etter sild og brisling i kystnære områder øst for Lindesnes i perioden 2010-2012.

Resultatene fra denne undersøkelsen viste tilnærmet ingen innblanding av andre arter (hvitfisk) i silde- og brislingsfangstene. På bakgrunn av dette har Fiskeridirektoratet ikke funnet grunnlag til å fastsette et forbud mot bruk av lys ved notfiske verken i fjorder i Møre og Romsdal eller andre områder hvor bruk av lys er tillatt. Dette bildet bekreftes også i det pågående lysfisket etter makrell, når man ser tallene for innblanding av andre arter fra Norges Sildesalgslag.

I den tidligere høstingsforskriften var det relativt detaljerte bestemmelser om bruk av lys i notfiske. Disse bestemmelsene ble opphevet i forbindelse med revisjon av den tidligere utøvelsesforskriften og iverksettelsen av den nye høstingsforskriften med virkning fra 1. januar 2022. Bruk av lys i notfiske, er regulert gjennom de lokale fylkesvise forskriftene.

I Norge har det tradisjonelt vært, og er fortsatt, et utstrakt fiske med lys etter pelagiske arter som brisling, sei, sild, makrell og hestmakrell med snurpenot for låssetting. Fra fiskerhold anslås det at 70–90 prosent av låssatt kystbrisling, makrell, sild og hestmakrell blir fisket med lys.

Det er dessverre en tiltagende aggresjon mot notfiske etter disse pelagiske fiskeslagene i fjord- og kystområder, og særlig hvis lys benyttes. Det registreres stadig initiativ fra lokale grendelag med videre som ønsker å forby slikt fiske eller legge sterke begrensninger i enkelte områder.

Norges Fiskarlag legger til grunn at denne tradisjonelle og bærekraftige fiskeriaktiviteten og fiskerikulturen skal kunne videreføres i våre kyst- og fjordområder, uten at yrkesfiskerne beskyldes for å ødelegge lokale økosystem. Alle har krav på å kunne utøve yrket sitt uten å bli sjikanert og hetsa.

Det forutsettes at fisket utøves innenfor de regler og bestemmelser som fiskerimyndighetene har fastsatt, og som Fiskeridirektoratet ved Sjøtjenesten og Kystvakten kontrollerer.