Ny doktorgradsforskning ved Universitetet i Tromsø, viser at IPN-viruset har egenskaper som blokkerer laksens forsvarsmekanismer.
Infeksiøs pakreasnekrose (IPN) er en sykdom som gjennom flere tiår har forårsaket store tap i norsk lakseoppdrett. Ny doktorgradsforskning ved Universitetet i Tromsø (UiT) viser at IPN-viruset har egenskaper som blokkerer laksens forsvarsmekanismer.
Astrid Skjesol forsvarte avhandlingen "Studies of infectious pancreatic necrosis virus (IPNV) and immune evasion strategies" for graden philosophiae doctor 23. oktober 2009.
Store økonomiske tap
Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) er en smittsom sykdom som rammer laksefisk i tidlige livsstadier. Sykdommen forårsaker store økonomiske tap for kommersielle oppdrettere.
Skjesol har studert egenskapene til viruset som forårsaker IPN og dets påvirkninger av vertens forsvarsmekanismer.
– Dette er viktig for å forstå hvordan virus og laks reagerer mot hverandre for å forbedre effekten av forebyggende tiltak som vaksinering.
Vaksine hjelper
Gjennom evolusjonen har mange virus utviklet strategier for å unngå vertens forsvarsmekanismer. Forskningen viser at dette gjelder også for viruset IPNV.
– Behandling med interferon (cellulære forsvarsproteiner mot virus) gjør uinfiserte celler svært motstandsdyktige mot IPNV. Da evner ikke viruset å reprodusere seg, men hos celler som er infisert med IPNV før interferon tilsettes, klarer IPNV "å slå tilbake".
Personalia
Astrid Skjesol er født i Trondheim i 1974 og er utdannet cand. scient i molekylær genetikk fra Universitetet i Tromsø. Hun har jobbet ved neurologisk forskningslaboratorium ved UiT og ved Department of Biochemistry, University of Iowa, USA, før hun påbegynte sine studier av IPNV ved fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi.
