Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet samarbeider nå om prosjektet ”Viral Haemorrhagic Septicaemia Virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway”.
Spesialister innen VHS fra det danske Veterinærinstituttet og Marine Laboratory i FRS Marine Laboratory Skottland er også tilknyttet prosjektet. En viktig del av dette prosjektet er screening av ulike ville fiskebestander for VHS-virus i norske farvann. Flere av Havforskningsinstituttets tokt blir brukt for å få samlet inn materiale, melder Havforskningsinstituttet.
På virus-jakt langs kysten
De neste ukene skal forskere være med på Håkon Mosby for å ta prøver av så mye fisk som mulig mellom Stadt og Trøndelag. Prøvene skal deretter analyseres for å se om de inneholder VHS-virus, som kan føre til høy dødelighet både på vill- og oppdrettsfisk.
I 2007 ble det funnet VHS-virus i Storfjorden på Sunnmøre, et av områdene forskerne skal undersøke i løpet av toktet.
Første tokt i VHS-prosjektet er allerede gjennomført. Personell fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet mønstret på forskningsfartøyet Jan Mayen i Tromsø 28. september. Det ble tre uker langs norskekysten med prøvetaking fra morgen til kveld. Prøvetakingen startet i Tanafjorden (Finnmark) og siste fisk ble tatt på Haltenbanken. I alt ble det tatt ca 6000 organprøver fra 1500 fisk fordelt på 34 arter. Prøvene er nå til opparbeiding ved Veterinærinstituttet.
Videre arbeid
Seinere i prosjektet skal vi utføre molekylærbiologiske studier av virusisolater, studere patogenesen og gjøre epidemiologiske studier av sykdommen, og eksperimentelle studier med viruset. Det kan også bli aktuelt å utføre studier hos våre skotske og danske samarbeidspartnere, blant annet ved EU’s referanselaboratorium i Århus.
Isolert fra over 50 arter
Dette viruset er kjent for å være tilpassningsdyktig med mange potensielle verter. Hittil er viruset isolert fra mer enn 50 arter. Viruset ble første gang påvist i det marine miljø i torsk i 1979. Utbrudd av VHS-virus er sett i sammenheng med høy dødelighet av Stillehavssild (Clupea pallasi) i Nord-Amerika. Sild og torsk er økonomisk viktige arter i norske fiskerier, og siden dette viruset kan ha betydning for ville bestander, må vi undersøke forekomsten av VHS-virus i bl.a. disse artene.
En artikkel av Marty og medarbeidere (2003) konkluderer på bakgrunn av data samlet inn mellom 1994 og 2000 med at VHS-virus er den viktigste sykdomsframkallende organisme hos stillehavssild, og at den er med på å regulere bestandens størrelse.
Viral Hemoragisk Septikemi
VHS-virus kan forårsake sykdommen Viral Hemoragisk Septikemi, og det er rapportert at minst 50 arter av både ferskvanns- og saltvannsfisk kan være bærere av ulike varianter (genotyper) av viruset. Dødeligheten varierer med fiskeart og genotypen av viruset. Hos regnbueørretyngel kan dødeligheten ligge opp mot 80-100 prosent, mens dødeligheten hos eldre og større regnbueørret ofte er noe lavere. Det samme gjelder for piggvar. VHS-viruset er ikke påvist ved temperaturer over 18 °C, og utbrudd kommer gjerne om våren ved varierende eller hurtig stigende temperaturer.
Bakgrunn
Bakgrunnen for dette prosjektet er påvisningen av VHS på regnbueørret i Storfjorden på Sunnmøre høsten 2007. Dette var den første påvisningen av VHS i norske farvann siden 1974. Før dette hadde sykdommen blitt påvist i ulike regnbueørretanlegg i en tiårs periode fra 1964. Norge har hatt internasjonal fristatus fra VHS-virus siden 1994. Med unntak av Storfjorden gjelder dette fortsatt, men forvaltningen er omdiskutert, og behovet for ny kunnskap stort. Selv om vi i Norge ikke har hatt utbrudd av sykdommen på over 30 år, er VHS et velkjent problem både ellers i Europa og i USA. I mange land fører sykdommen til store økonomiske tap for oppdrettere av regnbueørret.
Det spesielle med utbruddet i Storfjorden var varianten eller genotypen av VHS-viruset som ble påvist. Genotype III er tidligere aldri påvist hos regnbueørret, og i smitteforsøk har den ikke vært mottakelig for VHS-virus fra denne varianten. Dette gjør utbruddet i Storfjorden unikt. Genotype III er tidligere påvist i forbindelse med sykdomsutbrudd hos piggvar i oppdrett i Skottland, og fra en rekke marine arter av villfisk i Skagerrak og i skotske farvann.
VHSV har hittil ikke vært undersøkt fra fisk i nordlige kyststrøk, men dette er noe av det vi håper å undersøke nærmere i løpet av prosjektperioden.
– Vi ønsker å oppnå økt kunnskap om utbredelsen av VHSV i både ville fiskebestander og oppdrettet fisk, hvilke genotyper av viruset som finnes i ulike områder, og som infiserer og kan gi sykdom på ulike arter. Vi vet at det finnes reservoarer hos ville marine bestander, men vet ikke i hvilken grad disse kan utgjøre en trussel mot oppdrettsfisk. Vi vet at virus kan oppformeres hos regnbueørret i oppdrett, men vet ikke i hvilken grad slik oppformering kan utgjøre en trussel mot ville bestander av ulike arter. Derfor vil vi også teste mottakelighet for viruset på viktige fiskearter i laboratorieforsøk. Slik kunnskap vil vi trenge for å kunne gi best mulige råd om forvaltning av sykdomsutbrudd i framtida, uttaler Havforskningsinstituttet.
