VHS-virus i vill- og oppdrettsfisk i Norge

Del saken

Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet samarbeider nå om prosjektet ”Viral Haemorrhagic Septicaemia Virus (VHSV) in wild and farmed fish in Norway”.

Spesialister innen VHS fra det danske Veterinærinstituttet og Marine Laboratory i FRS Marine Laboratory Skottland er også tilknyttet prosjektet. En viktig del av dette prosjektet er screening av ulike ville fiskebestander for VHS-virus i norske farvann. Flere av Havforskningsinstituttets tokt blir brukt for å få samlet inn materiale, melder Havforskningsinstituttet.

På virus-jakt langs kysten

De neste ukene skal forskere være med på Håkon Mosby for å ta prøver av så mye fisk som mulig mellom Stadt og Trøndelag. Prøvene skal deretter analyseres for å se om de inneholder VHS-virus, som kan føre til høy dødelighet både på vill- og oppdrettsfisk.

I 2007 ble det funnet VHS-virus i Storfjorden på Sunnmøre, et av områdene forskerne skal undersøke i løpet av toktet.

Første tokt i VHS-prosjektet er allerede gjennomført. Personell fra Veterinærinstituttet og Havforskningsinstituttet mønstret på forskningsfartøyet Jan Mayen i Tromsø 28. september. Det ble tre uker langs norskekysten med prøvetaking fra morgen til kveld. Prøvetakingen startet i Tanafjorden (Finnmark) og siste fisk ble tatt på Haltenbanken. I alt ble det tatt ca 6000 organprøver fra 1500 fisk fordelt på 34 arter. Prøvene er nå til opparbeiding ved Veterinærinstituttet.

Videre arbeid

Seinere i prosjektet skal vi utføre molekylærbiologiske studier av virusisolater, studere patogenesen og gjøre epidemiologiske studier av sykdommen, og eksperimentelle studier med viruset. Det kan også bli aktuelt å utføre studier hos våre skotske og danske samarbeidspartnere, blant annet ved EU’s referanselaboratorium i Århus.

Isolert fra over 50 arter

Dette viruset er kjent for å være tilpassningsdyktig med mange potensielle verter. Hittil er viruset isolert fra mer enn 50 arter. Viruset ble første gang påvist i det marine miljø i torsk i 1979. Utbrudd av VHS-virus er sett i sammenheng med høy dødelighet av Stillehavssild (Clupea pallasi) i Nord-Amerika. Sild og torsk er økonomisk viktige arter i norske fiskerier, og siden dette viruset kan ha betydning for ville bestander, må vi undersøke forekomsten av VHS-virus i bl.a. disse artene.

En artikkel av Marty og medarbeidere (2003) konkluderer på bakgrunn av data samlet inn mellom 1994 og 2000 med at VHS-virus er den viktigste sykdomsframkallende organisme hos stillehavssild, og at den er med på å regulere bestandens størrelse.

Viral Hemoragisk Septikemi

VHS-virus kan forårsake sykdommen Viral Hemoragisk Septikemi, og det er rapportert at minst 50 arter av både ferskvanns- og saltvannsfisk kan være bærere av ulike varianter (genotyper) av viruset. Dødeligheten varierer med fiskeart og genotypen av viruset. Hos regnbueørretyngel kan dødeligheten ligge opp mot 80-100 prosent, mens dødeligheten hos eldre og større regnbueørret ofte er noe lavere. Det samme gjelder for piggvar. VHS-viruset er ikke påvist ved temperaturer over 18 °C, og utbrudd kommer gjerne om våren ved varierende eller hurtig stigende temperaturer.

Bakgrunn

Bakgrunnen for dette prosjektet er påvisningen av VHS på regnbueørret i Storfjorden på Sunnmøre høsten 2007. Dette var den første påvisningen av VHS i norske farvann siden 1974. Før dette hadde sykdommen blitt påvist i ulike regnbueørretanlegg i en tiårs periode fra 1964. Norge har hatt internasjonal fristatus fra VHS-virus siden 1994. Med unntak av Storfjorden gjelder dette fortsatt, men forvaltningen er omdiskutert, og behovet for ny kunnskap stort. Selv om vi i Norge ikke har hatt utbrudd av sykdommen på over 30 år, er VHS et velkjent problem både ellers i Europa og i USA. I mange land fører sykdommen til store økonomiske tap for oppdrettere av regnbueørret.

Det spesielle med utbruddet i Storfjorden var varianten eller genotypen av VHS-viruset som ble påvist. Genotype III er tidligere aldri påvist hos regnbueørret, og i smitteforsøk har den ikke vært mottakelig for VHS-virus fra denne varianten. Dette gjør utbruddet i Storfjorden unikt. Genotype III er tidligere påvist i forbindelse med sykdomsutbrudd hos piggvar i oppdrett i Skottland, og fra en rekke marine arter av villfisk i Skagerrak og i skotske farvann.

VHSV har hittil ikke vært undersøkt fra fisk i nordlige kyststrøk, men dette er noe av det vi håper å undersøke nærmere i løpet av prosjektperioden.

- Vi ønsker å oppnå økt kunnskap om utbredelsen av VHSV i både ville fiskebestander og oppdrettet fisk, hvilke genotyper av viruset som finnes i ulike områder, og som infiserer og kan gi sykdom på ulike arter. Vi vet at det finnes reservoarer hos ville marine bestander, men vet ikke i hvilken grad disse kan utgjøre en trussel mot oppdrettsfisk. Vi vet at virus kan oppformeres hos regnbueørret i oppdrett, men vet ikke i hvilken grad slik oppformering kan utgjøre en trussel mot ville bestander av ulike arter. Derfor vil vi også teste mottakelighet for viruset på viktige fiskearter i laboratorieforsøk. Slik kunnskap vil vi trenge for å kunne gi best mulige råd om forvaltning av sykdomsutbrudd i framtida, uttaler Havforskningsinstituttet.