Ny doktorgrad: Mona Dverdal Jensen har studert sykdomsutviklingen for pancreas disease.
Hun har gjennom sitt doktorgradsarbeid fulgt smitteforløp og sykdomsutvikling av pancreas disease (PD) hos norsk oppdrettslaks fra ferskvannsfasen og gjennom hele sjøvannsfasen.
Mona Dverdal Jansen forsvarte avhandlingen «Epidemiological aspects of salmonid alphavirus (SAV) and pancreas disease (PD) in Norwegian salmonid fresh- and seawater sites (2005-2009)» for PhD-graden ved Norges veterinærhøgskole (NVH) den 15. desember 2010, skriver NVH i en pressemelding.
I forskningsmiljøene og næringen har det vært debatt om settefisk fra ferskvannsanlegg kan være en kilde til viruset som forårsaker pancreas disease (PD), salmonid alfavirus (SAV). Resultatene fra et doktorgradsarbeid bekrefter andre funn om at pancreas disease smitter horisontalt i sjøvannsfasen og at smitte i ferskvann har liten betydning for spredning av sykdommen.
Mona Dverdal Jansen har gjennom doktorgradsarbeidet sitt fulgt smitteforløp og sykdomsutvikling av pancreas disease (PD) hos norsk oppdrettslaks fra ferskvannsfasen og gjennom hele sjøvannsfasen. I dette arbeidet ble 46 forskjellige fiskepopulasjoner av oppdrettslaks fra 6 fylker testet for SAV i ferskvannsfasen en gang før usett til sjø. SAV ble ikke funnet i noen av populasjonene.
De 46 populasjonene av laks ble overført til 51 sjøvannslokaliteter hvor de ble testet for SAV tre ganger i løpet av produksjonsfasen, inkludert ved slakting. 36 av de 51 lokalitetene lå innenfor endemisk (smittet) sone, og 23 av disse 36 lokalitetene (64 prosent) fikk påvist SAV-viruset i løpet av sjøvannsfasen. Populasjonene ble smittet gjennom hele sjøvannsfasen og risikoen for smitte økte jo lengre fisken sto i sjøen.
Med unntak av tre populasjoner hvor SAV ble påvist ved slakting av laksen, utviklet alle de smittede populasjonene sykdommen PD. I populasjonene som ble satt ut ved de 15 sjøvannslokalitetene i usmittet sone, ble det ikke påvist SAV gjennom produksjonsfasen.
En rekke potensielle risikofaktorer for smitte ble undersøkt, men bare beliggenhet innenfor smittet sone ble funnet som betydningsfull. Disse funnene bekrefter tidligere funn om at PD smitter horisontalt, fra populasjon til populasjon i sjøvannsfasen, og at ferskvannsfasen som kilde til SAV er ubetydelig.
Avhandlingen beskriver videre at når populasjonen først er smittet, forblir den smittet frem til slakting. Det ble observert svært varierende tidsforløp mellom påvisning av SAV-viruset og ubrudd av PD i noen populasjoner. Den observerte dødeligheten i forbindelse med PD varierte også sterkt mellom populasjonene. Det ble ikke funnet tegn til reaktivering av SAV-virus ved stryking i den ene stamfiskpopulasjonen som ble undersøkt.
Døende og tynne fisk (pinner) hadde høyere risiko for å teste positivt ved en eller flere av de diagnostiske testene sammenlignet med tilsynelatende frisk fisk fra samme populasjon. Dette indikerer at dagens rutiner for prøvetakning til sykdomsutredning, der døende og klinisk unormal fisk prioriteres, bør fortsettes. Den observerte overenskomsten mellom de benyttede diagnostiske testene varierte med hvilket sykdomsstadium fisken var i.
Det ble utført genetisk analyse av SAV-sekvenser. Alle tilhørte SAV subtype 3, den eneste subtypen som er identifisert i Norge til nå. Den observerte sekvensvariasjonen var noe større enn tidligere rapportert for et av de undersøkte genetiske fragmentene.
En modell basert på et stokastisk senario-tre indikerte at det var en svært høy sannsynlighet for fravær av SAV-infeksjon innenfor usmittet område for det modellerte året 2007, i samsvar med resultatene fra feltstudiene.
Arbeidet er utført ved Senter for epidemiologi og biostatistikk ved Norges veterinærhøgskole og Veterinærinstituttet Oslo i perioden 2006-2010.
Personalia
Mona Dverdal Jansen er oppvokst i Sandefjord. Hun tok veterinærutdanning i 2004 ved universitetet i Liverpool. Etter klinisk veterinærpraksis har hun de siste årene vært ansatt som stipendiat ved Seksjon for basalfag og akvamedisin ved Norges veterinærhøgskole.
