Ved hjelp av genetiske markører kan man avdekke det genetiske innslaget av oppdrettslaks i ungfiskbestanden i elvene og hos tilbakevandrende gytefisk.
Men datagrunnlaget fra elvene må forbedres dersom en vil estimere andel rømt oppdrettslaks i gytebestandene.
Dette kommer fram i to nye rapporter i serien «Rapport fra Havforskningen», som er en del av oppfølging av regjeringens strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring, skriver Havforskningsinstituttet (HI) i en pressemelding.
Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforsking har etter oppdrag fra Fiskeridirektoratet og Direktoratet for naturforvaltning gjennomført en utredning av indikatorar for genetisk påverkning av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander.
Rømt oppdrettslaks går opp i lakseelver og gyter, og innblanding av gener fra oppdrettsfisken er en av de største truslene mot villaks i Norge. Det skal fastsettes indikatorer som karakteriserer effektene rømt laks fra oppdrett har på villaks. Indikatorene skal bygge på premissene i regjeringens bærekraftstrategi, skriver Fiskeridirektoratet i en pressemelding.
Anbefalingene går ut på å benytte molekylærgenetiske indikatorer og overvåke situasjonen i mange lakseelver ved hjelp av disse.
Indikatorer for genetisk påvirkning
Bruk av genetiske markører blir i rapporten «Genetiske effekter av rømt oppdrettslaks på ville laksebestander: utforming av indikatorer», som er skrevet av forskere fra Havforskningsinstituttet og NINA, beskrevet som ”Steg 1” for å overvåke et stort antall elver.
Med unntak av enkelte elver og noen eksperimentelle studier, er det fortsatt tilnærmet ukjent i hvilken grad rømt oppdrettslaks har krysset seg inn i de ville laksebestandene, og målet er at forskerne kan undersøke hvor stor andel av fisken som er genetisk påvirket av oppdrettsfisk, opplyser HI.
Deretter kan en undersøke sammenhengen mellom antall/andel rømt fisk i ulike lakseelver og påvisbar genetisk endring, og analysere hvordan dette forholdet varierer med egenskaper ved elvene og elvenes laksebestander.
I rapporten presenteres et forslag til genetisk overvåking inkludert kostnader.
I en videreføring (”Steg 2”) vil målet være å kvantifisere de biologiske konsekvensene. Dette krever en kombinasjon av resultatene fra ”Steg 1” sammen med langsiktige økologiske studier i utvalgte vassdrag, og innebærer at en genetisk basert overvåking må følges opp med forskningsprosjekter.
– Datagrunnlaget må bedres
Havforskningsinstituttet har også utarbeidet en rapport der det kommer fram at datagrunnlaget for estimering av andel rømt oppdrettslaks i gytebestanden i elvene er for dårlig dersom en vil ha sikre tall fordelt på regioner.
Elvene som undersøkes bør velges ut på flere kriterier enn det som blir gjort i dag. Det blir også foreslått å vurdere å fettfinneklippe all laks i oppdrett, slik at det skal bli enklere å skille den fra villfisk.
