Infeksjonspresset på vill laksefisk overvåkes best med en kombinasjon av flere metoder, viser ny rapport.
En kombinasjon av telling i oppdrettsanlegg, et tilstrekkelig antall overvåkningsbur og direkte overvåking på vill laksefisk, helst med trål (laksesmolt) og garn/ruse (sjøørret og sjørøye), er den beste måten å overvåke infeksjonspresset på vill laksefisk langs norskekysten.
Dette kommer fram i rapporten «Metodeutvikling for overvåkning og telling av lakselus på viltlevende laksefisk» som forskere fra Havforskningsinstituttet og NINA har skrevet på oppdrag fra Fiskeri- og kystdepartementet, melder Havforskningsinstituttet (HI).
En gjennomgang av de ulike metodene som brukes for å estimere mengden lakselus på vill laksefisk, viser at alle de forskjellige metodene i kombinasjon ser ut til å gi robuste og pålitelige estimater av infeksjonspresset vill laksefisk utsettes for, såfremt undersøkelsene har tilstrekkelig omfang, opplyser HI.
Effekten av lakselus
I tillegg til at overvåkningen må utføres i stort nok omfang, trengs det bedre modeller for å evaluere effekten av lus som populasjonsregulerende faktor slik at vi kan vurdere målet i regjeringens bærekraftstrategi: ”Sykdom inklusiv lus skal ikke ha populasjonsregulerende effekt på ville bestander av laksefisk”.
Forskerne har startet arbeidet med dette ved å gå gjennom tilgjengelig litteratur og resultater fra sentrale deler av nasjonale undersøkelser som er gjennomført de siste tiårene. Disse studiene viser at høy infeksjon av lakselus, spesielt når lusa utvikler seg til de mobile stadiene, kan være en betydelig belastning på fisken og i ytterste fall ta livet av den.
– Kronisk høyt lusepress
I rapporten har forskerne gått gjennom alle norske data på overvåking av lus siden begynnelsen på 1990-tallet. Resultatene viser at infeksjonspresset er kronisk forhøyet langs store deler av norskekysten.
De synkroniserte avlusningene, kanskje i kombinasjon med kalde vintrer og vårer de siste årene, synes imidlertid å ha forskjøvet økningen i infeksjonspress til noe seinere på sommeren. Det kan igjen ha ført til at laksesmolten i de fleste tilfellene har unnsluppet den verste økningen i infeksjonstrykket.
– Datagrunnlaget på vill laksesmolt er imidlertid begrenset i tid og rom, slik at konklusjoner må trekkes med forsiktighet inntil vi har fått styrket overvåkingen. Resultater fra lusebeskyttet laksesmolt fra Daleelva, tyder på at andre faktorer enn lakselus også kan ha hatt populasjonsregulerende effekt på laks de siste årene, opplyses det i meldingen fra HI.
Anbefaler å fortsette arbeidet
I rapporten anbefaler forskerne at arbeidet som startet for ekstrabevilgninger i fjor skal fortsette, både med tanke på å utvikle bedre metoder for lakselusovervåkning samt mer presise grenseverdier for lakselustoleranse på populasjonsnivå. Avanserte modeller vil i årene framover kunne skaffe detaljert informasjon om smittespredningen og infeksjonsbelastning mellom lokaliteter, fjorder og regioner.
Dernest må det videreutvikles et system for standard undersøkelser, som enkelt kan gjennomføres i oppdrettsfjorder og produksjonsregioner langs kysten, anbefales det i rapporten.
