- Soneforskrifter kan være et godt verktøy

Del saken

Soneforskrifter kan være et godt verktøy for bekjempelse av lakselus, men de eksisterende forskriftene bør optimaliseres for å oppnå ønsket effekt.

Det kommer kommer fram i en felles evaluering av soneforskriftene for bekjempelse av lakselus i Sunnhordland og Nord-Trøndelag som Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet har levert. På enkelte områder er det foreløpig for lite informasjon til at forskerne kan gi konkrete vurderinger.

Soneforskriftene har vært i bruk i omtrent ett år, og dette er første gang den evalueres. På enkelte områder er det foreløpig for lite informasjon til at forskerne kan gi konkrete vurderinger. Evalueringen er utført på oppdrag fra Mattilsynet. 

I forskriftssonene skal det være koordinert lusebekjempelse og synkronisert brakklegging av oppdrettsanlegg for laks og ørret.

I evalueringen er resultatene fra forskriftssone Sunnhordland vektlagt fordi det er her vi har best datagrunnlag på infeksjonstrykk på vill laksefisk. I dette området er det klare indikasjoner på at brakklagte områder reduserer infeksjonstrykket på vill laksefisk mens trykket øker i områder med biomasseoppbygging, skriver Havforskningsinstituttet i en pressemelding.

- Et godt og nødvendig verktøy

- Soneforskriftene som pålegger oppdretterne i Hordaland og Nord-Trøndelag strengere tiltak i lakselusbekjempelsen enn i resten av landet, er et godt og nødvendig verktøy. De bidrar til en mer samordnet lakselusbekjempelse. Det viser vår evaluering, sier Kristina Landsverk, tilsynsdirektør i Mattilsynet, i en pressemelding.

Lakselussituasjonen i Hordaland og i Nord-Trøndelag ble i 2009 så alvorlig at Mattilsynet i 2010 innførte soneforskrifter for områdene. Soneforskriftene pålegger oppdretterne i sonene strengere tiltak i lakselusbekjempelsen enn hva som gjelder for resten av landet.

- For tidlig å trekke endelige konklusjoner 

- Soneforskriftene har vart i kort tid, og det er for tidlig å trekke endelige konklusjoner. Det er likevel viktig å starte arbeidet med å kartlegge og evaluere eventuelle effekter på villfisk og resistensutvikling, og se på erfaringene oppdretterne og forvaltning har hatt med tiltakene, sier Landsverk.

Til grunn for evalueringen ligger en undersøkelse av Mattilsynets forvaltning, tilbakemelding fra oppdretterne i de to sonene og en vurdering av tiltakene fra Mattilsynets forvaltningsstøtteorganer, Havforskningsinstituttet og Veterinærinstituttet. Evalueringen gjelder tidsperioden fra soneforskriftene ble vedtatt i juli/desember 2010 og fram til januar 2012.

- Bedre samordning

- Tilbakemeldingene fra oppdretterne og Mattilsynet i de to regionene viser at det har blitt et mye bedre og tettere samarbeid mellom oppdretterne, samordningen har blitt bedre og det har blitt større åpenhet, forteller Landsverk.

For Mattilsynet i Hordaland gir rapporteringen et bedre overblikk over situasjonen i området. Det letter forvaltingen.

- Her er antall behandlinger redusert, og det var et av målene med samordning av tiltakene. Det totale smittepresset er ikke redusert, men siden ikke alle områder har vært brakklagt ennå er det for tidlig å trekke konklusjoner om full effekt. Dersom forholdene for villfisk ikke blir bedre over tid, må det vurderes enda strengere tiltak, sier Landsverk.

I Nord-Trøndelag er antall behandlinger uendret, men lusepresset har gått ned.

- Det er et av hovedmålene med soneforskriften. Lik tiltaksgrense hele året og god samordning kan ha bidratt til dette, sier Landsverk.

Heller ikke i Nord-Trøndelag har alle koordineringsområdene vært brakklagt ennå, derfor er det for tidlig å trekke konklusjoner om full effekt.

- Dersom ikke lusenivået fortsetter å bli lavere og antall behandlinger reduseres, vil vi også her vurdere strengere tiltak, sier Landsverk.

- Vi har fått inn forslag til forbedringer og vil fram mot sommeren se på eventuelle justeringer som kan gjøre at måloppnåelsen i soneforskriftene blir enda bedre, avslutter Landsverk.

Stilling ledig