Tre av fire oppdrettslakser som rømmer, stikker på grunn av utstyrsfeil eller menneskelig svikt. To av tre rømmingstilfeller skyldes hull i not.
I kunnskapsplattformen SECURE, som er en del av Forskningsrådets satsing på bærekraftig havbruk, har forskerne gått gjennom alle innrapporterte rømminger fra norske oppdrettsanlegg i perioden 2006-2009. Gjennomgangen gir både næringen og forskerne en god oversikt over årsakene til at fisk rømmer fra norske oppdrettsanlegg, skriver Norges forskningsråd i en pressemelding.
Strukturfeil vanligst
Seniorforsker Østen Jensen i SINTEF Fiskeri og havbruk AS leder kunnskapsplattformen SECURE. Foto: Torkil Marsdal Hanssen
Årsaken til at oppdrettslaks rømmer, er i stor grad at utstyr svikter eller blir ødelagt. Tallene fra SECURE viser at 68 prosent av rømt fisk, slapp ut på grunn av slike strukturfeil. Ytterligere åtte prosent stakk av fra merdene på grunn av menneskelige feil i forbindelse med operasjoner. 11 prosent av den rømte laksen stakk av fra landanlegg, og like mange unnslapp på grunn av forhold utenfor selve merdene. Det er bare for fire prosent av rømlingene i perioden 2006-2009 at forskerne ikke har klart å finne en klar årsak.
Årsaker i endring
– Typiske strukturfeil er feil med fortøyninger, at flytekragen kollapser eller rett og slett at det oppstår hull i notposen. Uvær er selvfølgelig en medvirkende årsak til disse rømmingene. Blant annet har vi sett at fôrautomater river seg løs og forårsaker skader, sier seniorforsker Østen Jensen i SINTEF Fiskeri og havbruk, som leder kunnskapsplattformen SECURE.
Gjennomgangen av rømmingsrapportene viser at leverandører og oppdrettere har fått bukt med noen av utstyrsproblemene som tidligere forårsaket store rømmingstall.
– Rømming på grunn av feil med fortøyninger og flytekrager oppstår sjeldnere og sjeldnere. For laks- og ørretoppdrett er den største utfordringen nå gnagskader på notposen. Hull i notveggen som følge av gnag fra bunnringkjetting sto i perioden 2008 til 2010 for mer enn 50 prosent av antallet rømt fisk, sier Jensen.
Færre store rømminger
Diagrammet viser rømmingsårsakene for laks, ørret og torsk i perioden 2006–2009. Kilde: Jensen Ø., Dempster T., Thorstad E. B., Uglem I., Fredheim A. 2010Menneskelige feil i forbindelse med operasjoner som avlusing og vedlikehold, tilskrives sammen med flytting av fisk nærmere 20 prosent av rømmingstallene. Den siste store lakserømmingen hvor 175.000 fisk stakk av fra et anlegg i Trøndelag, skjedde i forbindelse med avlusing.
– Store rømminger hvor mer enn 10.000 fisk rømmer, har stått for 19 prosent av det samlede antallet rømminger i perioden. Hele 91 prosent av antall rømt fisk stammer fra de store rømmingene, sier Jensen.
Nedgangen i store rømminger bidro dermed også til den vesentligste nedgangen i antall rømt oppdrettslaks i perioden 2006-2009.
Utbryteregenskaper
Adferden hos de ulike oppdrettsartene spiller også en rolle for rømmingsrisikoen. Mens kun én prosent av lakserømmingene tilskrives biologiske årsaker, rømmer hver fjerde oppdrettstorsk på grunn av hull i nøter som er laget av enten predatorer eller av torsken selv.
– I motsetning til laks og ørret, biter torsken gjerne i notlinet og lager hull i notveggen. Torsken viser dessuten stor interesse for slike hull, og prøver i langt større grad enn laks og ørret å svømme gjennom, sier Jensen.
Bedret rapportering
Oppdretterne er pålagt å rapportere inn alle rømmingstilfeller til Fiskeridirektoratet. Prosjektleder Østen Jensen i SECURE sier at årsaksrapporteringen er blitt vesentlig bedre etter at rapporteringsmalen fra Rømmingskommisjonen ble tatt i bruk for om lag fem år siden.
Sparker ballen over til leverandørene
To problemområder utmerker seg i arbeidet med å redusere rømmingsfaren fra norsk oppdrettsnæring. Begge kan løses av utstyrsleverandørene, mener Østen Jensen.
Flytekrage med tydelige skader som følge av brudd i fortøyningssystemet. Foto: Østen Jensen / SINTEF Fiskeri og havbruk AS
– Skal oppdrettsnæringen virkelig nærme seg 0-visjonen for rømming fra sjøbaserte oppdrettsanlegg, må den løse to hovedutfordringer. Den ene er dagens utspilingssystemer som forårsaker gnag og hull på notposene. Den andre utfordringen er menneskelige feil i forbindelse med operasjoner, sier forsker Østen Jensen ved SINTEF Fiskeri og havbruk.
– Kan utvikles
Ingeniøren peker på leverandørindustrien som nøkkel til løsninger på begge utfordringene:
– Både gnag og menneskelige feil under operasjoner på sjøen kan forebygges og til dels unngås med bedre produktdesign og forbedrede prosedyrer. For en del av utstyret som brukes på sjøanlegg i dag, bør designet forenkles slik at det blir vanskelig eller umulig å bruke det feil. I kunnskapsplattformen SECURE har vi samlet kunnskap som trengs for å utvikle bedre og sikrere løsninger. Nå må leverandørene på banen, mener Jensen.
Aktører i leverandørindustrien er allerede i gang med å teste ut nye løsninger, basert på SECURE-plattformens dokumenterte rømmingsårsaker. Forskningsrådet satte i år i gang to nye forskningsprosjekter, (SUSTAINFARMEX og Exposed Farming), hvor det blant annet er gjort modellforsøk med integrert bunnring i oppdrettsnot.
– Anleggssertifikat gir økt sikkerhet
SECURE har dokumentert en rekke faktorer som er viktige for å unngå gnagproblemer:
- Nedlodding med for lite vekt, for stor not, strømforhold og begroing øker deformasjonen av not og faren for gnag.
- Maskinvask reduserer notlinets styrke med 10-20 prosent i løpet av 4-5 vask.
- Fast innfesting av bunnringen har vist seg sikrere enn glidende innfesting.
- Konede notposer gir større avstand til kjettinger og reduserer gnagrisikoen. Likevel har flertallet av oppdrettsposene i dag fortsatt sylindrisk form.
– Oppdretterne kan i dag handle fritt på markedet og kjøpe not og flytekrage hver for seg. Det er ikke gitt at notposen passer sammen med den valgte flytekragen når de skal settes sammen. Vi må tenke mer helhetlig rundt design av konstruksjonene for å sikre at komponentene passer sammen, påpeker Jensen, som mener innføring av anleggssertifikater er et skritt i rett retning.
Innspill til forskrifter
Fra 1. januar 2013 skal alle oppdrettsanlegg i Norge ha sertifikatet som sikrer at anlegget er satt sammen av komponenter som passer sammen.
– Gjennom SECURE har vi fått kunnskap som vil være viktig i utforming av forskriftene som legges til grunn for blant annet anleggssertifikatet. Blant annet ser vi at anleggenes utforming kombinert med lengden på bølger kan gi overraskende resultater. Største bølgehøyde gir ikke alltid de største belastningene. Vi har sett at en slakk bølge kan skape langt større krefter på anlegget enn en steil bølge. En dobling av kraften er ikke uvanlig, og det er klart at dette bør ha stor betydning for kravene til hvordan anlegget utformes og dimensjoneres, sier Jensen.
«Havets Houdini»
Torsken behersker utbryterkunsten bedre enn andre oppdrettsarter, og tar seg gjerne gjennom hindringer i stedet for å svømme rundt.
Som en del av Havbruksprogrammets SECURE-plattform, har forskere ved Nofima undersøkt adferdstrekk som gjør torsk mer utsatt for rømming enn andre arter i oppdrett. I kontrollerte forsøk har man studert oppdrettstorskens atferd i merden.
Artikkelen fortsetter under bildet
Nysgjerrig torsk. I stedet for å svømme rundt det oppsatte notpanelet, har fisken forsøkt å komme seg gjennom et alt for lite hull. Foto: Prosjektet Rømmingssikker not for torsk
Torsken biter og napper konstant i notlinet, og viser stor interesse for å undersøke avvikende materialer i miljøet sitt. Det har blant annet betydning for reparasjoner av oppdrettsnøter for torsk. Reparasjonen var mest effektiv når den ble gjort med samme farge og beskaffenhet på tråden som i nota ellers, og med endene smeltet inn, slik at reparasjonen i praksis ikke avvek fra resten av notlinet.
FAKTA om SECURE
Securing fish-farming technology and operations to reduce escapes (SECURE)
Kunnskapsplattformen søker å finne løsninger som kan forebygge rømming i oppdrettsnæringen. SECURE samler kompetanse- og forskningsmiljøer innen konstruksjonsteknikk, hydrodynamikk, materialteknologi, drift og fiskebiologi.
- Prosjektperiode: 2008-2012.
- Finansiering fra Forskningsrådet: 13,5 mill. kroner.
- Prosjektleder: Østen Jensen, Sintef Fiskeri og havbruk.
- Forskningspartnere: Nofima, NINA, SIMLab (NTNU), CeSOS (NTNU), University of New Hamshire, United States Naval Academy.
