– Fisk kan være født med karaktertrekk

Forskning tyder på at fisk er født med karaktertrekk. For oppdrettsnæringen kan dette bli en viktig kunnskap.

I tankene til Nofima i Kårvika, Tromsø, svømmer både bølla som bestemmer hvor mye de andre skal få spise, den modige som undersøker alt og som svømmer ut av merden ved første mulighet, og den blyge som ikke gjør stort av seg og blir hvor han er, forteller avisa Nordlys i en reportasje.

– Det de har felles, er at de som kjønnsmodne oppfører seg som trollfyrte folk i taxikø. Hannene bøller og truer andre hanner, hunnene er like utagerende overfor hverandre. Og at alle er merket slik at forskerne kan skille dem når oppførselen skal studeres - på video, blant annet. Fiskens karaktertrekk blir tydeligere når den utsettes for små variasjoner i vannkvalitet, temperatur og matmengde, samme type stress som i merdene, skriver avisa.

– Før var det vanlig å fôre fisken fra ett sted. Nå fôres det i merdene fra tre ulike steder. Det har gitt de dominerende fiskene mindre spillerom, og dermed fisk med mer lik vekt, størrelse og kvalitet, for næringen er det viktig, sier Børge Damsgård, seniorforsker ved Nofima, til avisa.

Forskningsprosjekt tyder på at noen fisk er mer nysgjerrige eller modige enn andre.

– Noen fisk vil svømme ut av tanken eller merden gitt muligheten, mens andre velger å bli værende. Vi definerer de som blir som sky, sier Damsgård, men det er ikke slik at bøllete fisk er mer tilbøyelig til å stikke av enn underdanig fisk.

– Vår forskning tyder på at fisk kan være født med karaktertrekk på samme måte som pattedyr. Trolig er også fisk født med karaktertrekk som forsterkes eller mildnes av miljøet. Når vi vet hva som får fisk til å oppføre seg på ulike måter, kan vi også foreslå tiltak som kan forebygge uønsket atferd, sier Damsgård, til avisa.

Damsgård leder et internasjonalt forskningsprosjekt som ser på fiskevelferd og miljøbiologi. Målet er å gi oppdrettsnæringen enkle løsninger på kompliserte spørsmål.

Forskningen finansieres i all hovedsak av EU-midler, men også Norges Forskningsråd bidrar. Forskere fra hele Europa og i tillegg Canada, Japan og Chile deltar i delprosjekt.