Amøbegjellesykdom (AGD) har de siste årene blitt en alvorlig sykdom hos oppdrettslaks i sjø. Nå utvikler forskere en ny behandlingsmetode som skal være mildere mot fisk og miljø enn eksisterende metoder.
I dag behandles oppdrettslaks, som er syk av AGD, med ferskvann eller bading i hydrogenperoksid. Nå undersøker forskere om peredikksyre kan være et mer bærekraftig alternativ til disse behandlingene.
Peredikksyre er en oksiderende syre som er spesielt mye brukt som desinfeksjonsmiddel i resirkuleringsanlegg for regnbueørret, fordi den desinfiserer uten å skade de ønskede bakteriene i biofilteret.
Behandlingen må være trygg
Målet i de innledende forsøk, er i hovedsak å undersøke om peredikksyre er trygt å bruke for laks.
Forskere fra Nofima, Veterinærinstituttet og Danmarks Tekniske Universitet, har testet peredikksyre i ulike doser på laks og på amøben separat gjennom tre forsøk.
Deres foreløpige konklusjon er at peredikksyre ikke er skadelig for laksen, at det har en effekt på amøben som forårsaker sykdommen, og at det er lav miljømessig risiko ved å bruke peredikksyre.
– Det er også veldig positivt at vi nå har god tverrfaglig dokumentasjon på hvordan laksen reagerer på peredikksyre, og vi har gjort innledende undersøkelser av effekt på miljøet, sier Carlo Lazado, fiskehelseforsker i Nofima og leder av prosjektet, i en pressemelding.
– Når laksen eksponeres for peredikksyre, reagerer den på at det er noe nytt i vannet, men adferden og fysiologisk respons signaliserer at det handler mer om å tilpasse seg endringen enn at det er helse- eller velferdsmessig utfordrende for fisken. Det påvirket heller ikke appetitten, sier Lazado.
Peredikksyre har effekt på amøben ved at den blir mindre levedyktig. Peredikksyre blir ansett for å være et mer bærekraftig alternativ enn hydrogenperoksid fordi den trolig er virksom i lavere dose og at den brytes ned fortere og til mer nøytrale komponenter.
Forskerne håper å utvikle behandlingsmetoden videre ved å teste peredikksyre på AGD-syk laks. De vil da få svar på hvilke konsentrasjoner som virker mot amøben og samtidig ikke påvirker laksens helse negativt.
Nofima leder prosjektet, som gjennomføres i samarbeid med Veterinærinstituttet og Danmarks Tekniske Universitet, samt industripartnerne Quantidoc AS og Lilleborg AS. Forskningen er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF).
Om amøbegjellesykdom:
- Amøbegjellesykdom (AGD) forårsakes av amøben Paramoeba perurans
- Paramoeba perurans og AGD ble første gang påvist hos norsk oppdrettslaks i 2006. Siden 2012 har amøben forårsaket betydelige tap.
- AGD forekommer hos oppdrettsfisk i saltvann, først og fremst hos atlantisk laks, men har blitt påvist på andre oppdrettsarter som regnbueørret, piggvar, rognkjeks og ulike leppefisk
- De to viktigste risikofaktorene for AGD-utbrudd er angitt å være høy salinitet og forholdsvis høy sjøvannstemperatur.
- Patologiske funn begrenser seg til gjellene, der man med det blotte øye kan se hvite, slimete flekker.
Kilde: Fiskehelserapporten 2018, Veterinærinstituttet