Resultater fra et forskningsprosjekt, viser at dypvannsreker er mest følsomme overfor lakselusmiddelet deltamarin, som benyttes til badebehandling mot lakselus.
Mulige miljøeffekter av kjemikalier som anvendes til lakselusbehandling i fiskeoppdrett, er et tema som opptar både fiskere, forskere og fiskeoppdrettere.
– Graden av miljøpåvirkning i forbindelse med slik kjemikaliebruk er lite kjent, og det er derfor et stort behov for studier av miljørisiko forbundet med ulike midler, skriver Akvaplan-niva i en pressemelding.
Bademidler mot lakselus
Hydrogenperoksid (H2O2), azametifos og deltametrin, er farmasøytiske bademidler som brukes i bekjempelse av lakselus i norsk oppdrettsnæring. Flere studier har vist at bademidlene kan føre til økt dødelighet hos andre marine arter enn lakselus. I de senere årene har man observert hunnreker uten rogn på tidspunkt på året der de normalt skal ha rogn, og det er ut fra dette reist spørsmål om dette har sammenheng med at arten har vært eksponert for nevnte bademidler.
Ville undersøke effekter av lave konsentrasjoner
Akvaplan-niva har gjennomført et FHF-finansiert prosjekt, hvor målsetningen har vært å undersøke effekter av lave konsentrasjoner av H2O2, azamtifos og deltametrin på eggbærende dypvannreke (Pandalus borealis). Prosjektet har fokusert på dødelighet og ikke-dødelige effekter (blant annet adferd, antall egg og utviklingen av egg-embryo) for hvert kjemikalie alene, samt effekter av ulik sekvensielle kombinasjoner av bademidlene.
Høyest dødelighet med deltametrin
Resultatene viser at dypvannsrekene er følsomme overfor bademidler, men at toksisiteten varierer mellom de tre kjemikaliene. Noen av badebehandlingene førte til høy dødelighet ved sterkt fortynnede behandlingskonsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som vi vet kan gjenfinnes i miljøet etter utslipp.
Deltametrin ga den mest alvorlige effekten på reker. Her ga en 330-ganger fortynning av behandlingsdose tilnærmet 100 prosent dødelighet på rekene etter to timers eksponering. Lignende effekter ble ikke funnet for hverken H2O2 eller azametifos. Derimot så ga en behandling med først en 500-ganger fortynning av H2O2 og så en 500 ganger fortynning med azametifos på samme reke (2 timers eksponering for hvert kjemikalie) en dødelighet på over 50 prosent etter en uke.
Påviste ikke andre effekter
Hos overlevende reker ble det ikke observert noen ikke-dødelige effekter som adferd, antall egg eller embryoutviklingen i eggene. Det ble heller ikke observert noen ikke-dødelige effekter på de klekkede larvene.
Resultatene til Akvaplan-niva, indikerer at bruk av deltametrin trolig vil føre til høyere dødelighet hos hunnreker enn bruk av H2O2 og azametifos. Forskerne finner også at ulike kombinasjonsbehandlinger, gir høyere dødelighet enn ved bruk av enkeltkjemikalier.
Anbefaler videre studier
For å få et komplett bilde av sårbarhet, anbefaler Akvaplan-niva at det gjennomføres ytterligere studier av eventuelle ikke-dødelige effekter ved eksponeringskonsentrasjoner nær såkalt NEC (no effect concentration) på dypvannsreke i ulike stadier og i ulike sesonger.
