Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har i samarbeid utarbeidet forslag om endringer i forurensningsregelverket for akvakultur.
Som hovedregel vil forurensning fra fiskeoppdrett i sjø nå reguleres med standardiserte krav i akvakulturdriftsforskriften, og ikke lenger gjennom utslippstillatelse etter forurensningsloven. Forslag til endringer i regelverket er gjort på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet, og oversendes av Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet mandag 25. november.
– Dette vil gjøre prosessen enklere og mer forutsigbar og gi like krav til næringen, samtidig som miljøet ivaretas på en god måte, sier fiskeridirektør Liv Holmefjord og miljødirektør Ellen Hambro i en felles pressemelding.
Forskriftsregulert drift som hovedregel
Klarering av lokalitet for fiskeoppdrett forutsetter tillatelse etter flere ulike regelverk som forvaltes av ulike myndigheter, der fylkeskommunen har en koordinerende rolle i søknadsbehandlingen. Drift av akvakulturanlegg forutsetter i dag at fylkesmannen tillater virksomheten etter forurensningsloven. Vilkårene i dagens utslippstillatelser varierer og mange av tillatelsene er gamle og ikke tilpasset dagens situasjon.
– Vi foreslår nå et nytt system for regulering av fiskeoppdrett i sjø etter forurensningsloven, der hovedregelen er at driften ved anleggene reguleres gjennom standardiserte krav, som er samlet i akvakulturdriftsforskriften, i tillegg til driftskravene fra Fiskeridirektoratet og Mattilsynet. Næringen vil få bedre oversikt over driftskravene og det sikrer en likere behandling av oppdretterne. Det er også mer effektivt å samle kravene i forskrift enn å tildele særskilte tillatelser, fremholder Holmefjord og Hambro.
Forslaget tar inn krav som er vanlig å stille i nyere utslippstillatelser fra fylkesmannen. I tillegg foreslås det krav som imøtekommer dagens behov, blant annet krav som bidrar til å ivareta Norges forpliktelser etter EUs vanndirektiv.
Når fylkesmannen får oversendt en søknad fra fylkeskommunen til behandling, skal det i første omgang bare vurderes om det foreligger særlige forhold. Dersom det er særlige forhold, må fylkesmannen som i dag gi avslag eller utslippstillatelse.
Mer miljødokumentasjon - bedre kunnskapsgrunnlag
– Vi foreslår også krav til mer og bedre miljødokumentasjon som grunnlag for søknadsbehandlingen, både for nye lokaliteter og ved endring. Dette vil gi et bedre beslutningsgrunnlag for myndighetenes vurdering av en lokalitets miljømessige bæreevne. På den måten vil søkeren kunne unngå forlenget søknadsbehandling som skyldes at myndighetene ikke får nok dokumentasjon og derfor krever ytterligere undersøkelser eller informasjon for å vurdere søknaden.
– De nye kravene til miljøundersøkelser og miljøovervåking ved søknad og under drift, samt til rapportering under drift, vil redusere risikoen for at det skal oppstå uakseptabel miljøtilstand som følge av utslipp på en lokalitet. Informasjonen vil være til nytte for samfunnet og oppdretter og bidra til en miljømessig forsvarlig drift, mener Holmefjord og Hambro.
Rapportering og deling av data
Myndighetene har som mål at oppdretter skal kunne sende inn rapporter, opplysninger og lignende på en enkel og effektiv måte, samt at det ikke skal være nødvending å sende inn de samme opplysningene flere ganger. Forslaget legger bedre til rette for deling og gjenbruk av data mellom tilsynsmyndighetene.
Ut på høring
Forslaget skal nå vurderes av departementene som så beslutter om og når forslaget legges ut på høring.
– Vi er spente på hvordan forslaget mottas og oppfordrer virksomheter og andre interessenter til å gi innspill under høringen, sier Liv Holmefjord og Ellen Hambro.
– Fremover vil direktoratene jobbe videre med rutiner for tilsyn, rapporteringsløsninger og deling av informasjon slik at næringen møter oss som samordnet, enhetlige og effektive.
