Sjømatbedriftene mener at den valgte innretningen på tildelingsrunden for vekst i 2020, bryter med den opprinnelige hensikten som trafikklysordningen skulle inneha.
Det vises til at da ordningen med trafikklysene ble innført, var et av hovedpoengene at den skulle fungere som en incitamentsordning. De som hadde lagt ned innsats, og gjennom det sørget for at produksjonsområdene ble bærekraftig, skulle belønnes med å få kjøpe vekst.
– Først vil alle som er i grønt område få tilbud om å kjøpe 1 prosent vekst, deretter legges 5 prosent av veksten ut på anbud. Dette er verre enn noen gang, og bryter etter vårt syn med den opprinnelige intensjonen i trafikklysordningen, sier administrerende direktør i Sjømatbedriftene, Robert Eriksson.
Han mener at trafikklysordningen som incitamentsordning, med dette kastes på skraphaugen av Nærings- og fiskeridepartementet.
Tidligere i dag kunngjorde Nærings- og fiskeridepartementet hvilke farger de 13 ulike produksjonsområdene for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret får.
Les også: Regjeringen skrur på trafikklyset i havbruksnæringen
– For høy pris for vekst
Departementet har satt prisen for å kjøpe vekst til 156 000 kroner per tonn. Ifølge Eriksson tilsvarer dette om lag 156 millioner kroner per konsesjon.
– Vi synes prisen er for høy. Det blir vanskelig for familieeide og lokalt eide selskap å kunne bli med på veksten. Med et slikt regime frykter jeg at vi vil få et enda større skille mellom de store børsnoterte og lokalt eide selskapene, sier Eriksson.
Gir Sivertsen ros
Sjømatbedriftene gir imidlertid honnør til den nye fiskeri- og sjømatminister, Geir-Inge Sivertsen, for raskt å ha kommet med trafikklysordningen.
Eriksson mener det er bra at det nå legges opp til en netto vekst på 24 000 tonn. Dette er viktig for havbruksnæringen at det sikres fortsatt vekst, og at dette gjøres med et høyt fokus på å redusere næringens miljøavtrykk. Dette vil ha stor betydning for arbeidsplasser og verdiskapning i distriktene, mener Eriksson.
– Paradokset er at de selskapene som har vært i førersete på å skape gode og bærekraftige produksjonsområder, ikke får den belønning de skulle ha hatt, ved å få samme mulighet til å delta i veksten, avslutter Sjømatbedriftenes administrerende direktør, Robert Eriksson.
