En ny rapport viser at soya fra brasilianske CJ Selecta til norsk havbruk, har et CO2-avtrykk som er bare en knapp tredjedel av det som er vanlig for brasiliansk soya.
– Fotavtrykket til norsk laks vil dermed kunne få et nytt og mer presist tallgrunnlag når fotavtrykket skal beregnes, skriver fiskefôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutritio, Biomar og Mowi i en felles uttalelse. Selskapene har for første gang fått utarbeidet egne CO2-tall for brasiliansk soya.
CJ Selecta, en av de største leverandørene av soyaproteinkonsentrat (SPC) til norsk havbruk, har nettopp gjennomført en detaljert livssyklusanalyse (LCA) av produksjonsprosessen og gårdene som dyrker soyaen deres. I en analyse CJ Selecta har delt med norske fôrprodusenter har deres SPC et karbonfotavtrykk på 1,93 kg CO2e. Standardverdien for brasiliansk SPC er 6,69 kg CO2e.
Fôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi sier i en uttalelse at det er oppløftende at brasilianske soyaprodusenter nå prøver å kartlegge sitt eget fotavtrykk basert på avskogingsfri soya. Foreløpig har fôrprodusentene ikke verifisert dataene i rapporten, men er i dialog med CJ Selecta for å få bekreftet at tallene er representative før de blir tatt i bruk.
Nytt tallgrunnlag viser 70 prosent redusert fotavtrykk
Vanlig brasiliansk soya har et stort beregnet CO2-avtrykk fordi jordbruket der får et ekstra påslag på grunn av landets omfattende avskoging de siste 20 åra. All soya som norsk havbruk bruker, kommer fra gårder som er sertifisert å ikke ha drevet noe avskoging etter 2008, men dette blir ikke tatt hensyn til i flere vitenskapelige kalkuleringer som krever at det ikke har vært avskoging de siste 20 åra.
Fotavtrykksanalyser som benytter standardverdier, vil da få en høyere kalkulert fotavtrykk enn analyser som nå kan benytte seg av detaljerte tall basert på sporbarhet, i stedet for beregnede gjennomsnittsverdier.
Bedre sporbarhet avgjørende for å beregne fotavtrykk
Norske havbrukere har i årevis kun kjøpt sertifisert avskogingsfri soya fra Brasil, men manglende sporbarhet har gjort det vanskelig å kunne gi et eksakt tall for fotavtrykk. Dermed har LCA-analyser for norsk laks frem til nå kun måttet bruke de gjennomsnittlige tallene som gjelder for hele Brasil. Det er tall som er høye, fordi tropisk avskoging gir et høyt karbonavtrykk for råvarer som kommer fra områder med mye avskoging.
Venter tall fra andre soyaprodusenter
Den nyetablerte gruppen «Aquaculture Dialogue on Sustainable Soy Sourcing from Brazil», forventer snart å få tall for fotavtrykk fra andre viktige brasilianske leverandører. Gruppen jobber for å forbedre bærekraften i Brasiliansk jordbruk og består av fôrprodusentene Skretting, Cargill Aqua Nutrition, Biomar og Mowi, sertifiseringsorganisasjon ProTerra og brasilianske soyaprodusenter.
Gruppen har nettopp fått på plass system for bedre sporbarhet for den brasilianske verdikjeden, som er grunnlaget for de detaljerte beregningene. Hver soyalast som leveres til fôrprodusentene, inneholder nå informasjon om hvilke brasilianske kommuner og delstater soyaen har blitt dyrket i. Det er også mulig å bestemme nærmere innkjøpsdetaljer for leveransene ved behov.
LCA-rapport gir avskogingsfrie områder lavere fotavtrykk
LCA-rapporten fra CJ Selecta sporer soyaproteinkonsentratet tilbake til avskogingsfrie områder, som da ikke vil bli tilskrevet karbonavtrykket fra avskogingen. Dette fører til en betydelig reduksjon av det som tradisjonelt er blitt beregnet som fotavtrykket til norsk laksefôr når avskogingseffekten tas inn i karbonavtrykket.
LCA-analysen av soyaproteinkonsentrat produsert av CJ Selecta, begynner med dyrking av soyabønner i områdene Minas Gerais, Mato Grosso og Goiás. Etter høsting blir soyabønnene sendt til CJ Selectas prosesseringsfabrikk, som ligger i Araguari i delstaten Minas Gerais.
Les også: Oppdatert klimaregnskap for norsk sjømat
