Mindre bruk av legemidler i 2019

Det benyttes stadig mindre av legemidler mot lakselus og antibiotika i norsk fiskeoppdrett, viser 2019-tallene fra Folkehelseinstituttet.

I norsk fiskeoppdrett er bruken av flere typer legemidler på vei ned. Det gjelder særlig legemidler mot lakselus, noe om blant annet skyldes at lakselusen i økende grad blir fjernet med andre metoder – som spyling og rensefisk. Forbruket av antibiotika har vært lavt i hele perioden fra 2010 til 2019, men det ble ytterligere redusert i 2019, melder Folkehelseinstituttet.

– Det reduserte forbruket av legemidler mot lakselus, gir håp om at resistenssituasjonen på sikt kan bedre seg, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet.

De fleste legemidlene er på vei ned

Forbruket av de ulike midlene mot lakselus, innvollsorm og overflateinfeksjoner, varierer noe fra år til år, men over tid er det en tendens til at forbruket går ned.

Bruken av disse legemidlene er på vei ned, med noen uttak:

• Antibakterielle midler
• Midler mot lakselus
• Midler mot innvollsorm
• Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann

Bruken av roende og bedøvende midler har økt eller er stabilt.

Tabellene nedenfor viser salg av antibiotika, midler mot lakselus, midler mot innvollsorm, midler mot overflateinfeksjoner og bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2010–2019. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.

Antibakterielle midler

Som det fremgår av tabell 1, har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2010–2019, men fordi salget er svært lavt, kan små variasjoner i antall sykdomsutbrudd gi utslag i statistikken. Florfenikol og oksolinsyre er de virkestoffene som har vært mest brukt i perioden.

Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale; mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene, tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur¹⁾. Etter en mindre økning i 2018, er i forbruket i 2019 tilbake på samme lave nivå som i 2016.

En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat.

Midler mot lakselus (kilo aktiv substans)

I årene 2010–2019 har bruken av midler mot lakselus variert kraftig. Etter en økning av forbruket hvert år i første halvdel av perioden, har vi sett en årlig reduksjon i de siste årene. Forbruket er nå lavere enn i 2010, på tross av en viss økning av bruken av diflubenzuron, teflubenzuron og emamektin i 2019 sammenlignet med året før. Det har også vært en betydelig nedgang i bruken av hydrogenperoksyd etter toppåret i 2015, nedgangen har fortsatt i 2019.

Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010-2015, var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens mot de ulike midlene hos lakselusa. Nedgangen i bruken av midler mot lakselus de siste årene, skyldes ikke at norske lakselus er blitt mindre resistente mot legemidler, men at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder, som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Det lave forbruket gir håp om at resistenssituasjonen på sikt kan bedre seg.

Det totale antallet behandlingsdoser¹⁾ – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var på samme nivå som i 2018, og har før dette ikke vært lavere siden 2005.
1) Kilde: Faggruppe farmakologi, Veterinærhøgskolen.

Tabell 2 viser at bruken av virkestoffene azametifos, diflubenzuron og teflubenzuron var lavest, målt i kilo, i 2018. Forbruket var det laveste siden 2008, men diflubenzuron og teflubenzuron har økt noe igjen i 2019. Cypermetrin (et pyretroid) har ikke vært i bruk siden 2017, mens bruken av deltametrin de to siste årene, ikke har vært lavere siden midlet ble tatt i bruk sent på 1990-tallet.

Mindre salg av midler mot innvollsorm

Salget av prazikvantel til behandling mot bendelmark (Eubothrium sp.), se tabell 3, økte kraftig fra 2011 til 2015. Fra 2016 har det igjen vært en betydelig nedgang i forbruket, og i 2019 er det nesten tilbake på samme lave nivå som i 2010. Fra flere områder i landet er det de siste årene meldt om behandlingssvikt for prazikvantel.

Midler mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann

Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Salget økte med 17 prosent fra 2016 til 2017, mens det de to siste årene har gått noe tilbake, se tabell 4.

Salget av bronopol, som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, var relativt stabilt i perioden 2010–2012. Forbruket har siden 2013 vært relativt høyt.

Beroligende og bedøvende midler

Isoeugenol er et beroligende middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering. Forbruket av dette midlet økte kraftig etter at det fikk markedsføringstillatelse i 2013.

Etter et par år med økende bruk av isoeugenol ble bruken igjen kraftig redusert i 2016. Nedgangen har fortsatt og var på over 60 prosent fra 2018–2019. Bruken av dette middelet er nå redusert med nær 85 prosent i forhold til toppåret 2015. Salget av bedøvelsesmiddelet benzokain økte noe i 2019. Salget av metakain, et annet bedøvelsesmiddel, har vært relativt stabilt siden 2015, se tabell 5.

Tabeller med tall for de ulike legemidlene

De forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.

¹ Antall kilo diflubenzuron er korrigert i forhold til mengde angitt i fjorårets statistikk.

¹⁾Formaldehyd angitt som salg av legemiddelet Aquacen^® (38 prosent formaldehyd) som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land og er tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge (angitt som 100 prosent formaldehyd).

¹⁾ Isoeugenol er bare brukt i forskning eller til stamfisk t.o.m. 2010. I 2011 og 12 gikk en mindre mengde til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse, mai 2013, tallene er i vektprosent.

Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2019. Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: professor Tor Einar Horsberg og førsteamanuensis Marit Bangen, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (MatInf), Veterinærhøgskolen, NMBU.