Mistanke om at noen ILA-tilfeller skyldes endringer i viruset

Illustrasjonsfoto: Mattilsynet

Veterinærinstituttets rapport om Infeksiøs lakseanemi (ILA) for årets syv første måneder, viser en klar økning i antall tilfeller.

For perioden januar til juli 2020, er det totalt 16 nye lokaliteter med stadfestet ILA og fem lokaliteter under mistanke (hvorav en utslaktet uten stadfesting). De tilsvarende tallene for de syv første månedene i 2019, var fem stadfestede tilfeller og ett anlegg under mistanke, melder Veterinærinstituttet.

Det var totalt seks stadfestede tilfeller av ILA i juni og juli, ett i produksjonsområde 2 (Rogaland), ett i produksjonsområde 3 (Hordaland), ett i produksjonsområde 10 (Troms og Finnmark) og tre i produksjonsområde 12 (Troms og Finnmark). I tillegg er det mistanke om ILA på tre lokaliteter; en i produksjonsområde 10 og to i produksjonsområde 12.

Endring fra ikke virulent til virulent ILAV

I de tilfellene der man ikke har en kjent smittekilde, kan en forklaring være at det sykdomsframkallende ILAV HPR-deletert kan utvikles fra det ikke sykdomsframkallende ILAV HPR0. En slik endring fra ikke virulent til virulent ILAV i felt, er beskrevet i en publikasjon fra Færøyene publisert i 2017. Noen av tilfellene i Norge i år, kan skyldes endringer i det opprinnelige ILAV HPR0 til ILAV HPR-deletert, som kan gi kliniske utbrudd, mener Veterinærinstituttet.

– Når HPR0-varianten av ILA-viruset er tilstede, kan nye sykdomsfremkallende virusvarianter gradvis utvikles. Det er relativt sjeldent at det skjer og vi vet per i dag ikke hva som driver det. Dette er noe vi må følge godt med på. Det gjør vi gjennom et nært samarbeid med Mattilsynet og næringen. For å avklare smitteveier er vi avhengige av gode data fra anlegg som rammes, sier forsker Mona Dverdal Jansen ved Veterinærinstituttet.

– Kombinasjonen av resultatene fra overvåkingsprogrammet for ILAV HPR0 i settefiskanlegg og slektskapsanalyser av virus fra forskjellige ILA-utbrudd i sjø, er viktige bidrag til dette arbeidet, forteller Dverdal Jansen.

– Vi har også økt fokus på biosikkerhet i settefiskanlegg som bruker RAS teknologi, fordi vi ser at det i enkelte tilfeller er slektskap mellom ikke sykdomsfremkallende virus funnet i settefiskanlegg og sykdomsfremkallende virusvarianter funnet i sjøanlegg, avslutter Dverdal Jansen.