I 2020 ble det en viss økning i forbruket av legemidler mot lakselus, etter at bruken har vært kraftig redusert siden 2015.
Det viser nye tall som Folkehelseinstituttet (FHI) la frem torsdag. Instituttet påpeker samtidig at det i økende grad benyttes andre metoder enn legemidler, for å fjerne lakselus.
Hvert år publiserer Folkehelseinstituttet grossistbasert statistikk for salg av legemidler i norsk fiskeoppdrett. Den omfatter blant annet antibiotika og legemidler mot lakselus, innvollsorm og overflateinfeksjoner.
Mindre forbruk over tid
Tall fra 2020 viser blant annet at forbruket av legemidler mot lakselus har hatt en viss økning i 2020 etter noen år med lavere forbruk.
– Redusert forbruk av legemidler mot lakselus over tid, gir håp om at resistenssituasjonen på sikt kan bedre seg, sier seniorrådgiver Irene Litleskare i Folkehelseinstituttet i en pressemelding.
Bruker nye metoder for å bekjempe lakselus
De siste årene er det brukt mindre legemidler mot lakselus, etter at fiskeoppdretterne i økende grad har tatt i bruk disse metodene for å bekjempe lusa:
- Rensefisk
- Varmt vann
- Ferskvann
- Mekanisk fjerning
I perioden 2011–2020 varierte bruken av midler mot lakselus kraftig. Forbruket økte fram til 2015, mens det etter en kraftig reduksjon fra 2016 har ligget på et mye lavere nivå siste årene. Litleskare sier dette kan være bra med tanke på resistenssituasjonen.
– Var inne i en ond sirkel
– Hvorfor økte legemiddelbruken så mye i perioden 2010–2015?
– Dette var en ond sirkel: Jo mer legemidler som ble brukt for å bekjempe lakselusa, desto mer motstandsdyktig ble den mot midlene som ble satt inn i kampen mot den. Nedgangen i bruken av midler mot lakselus de siste årene, skyldes ikke mindre resistens mot legemidler hos lakselusa, men at oppdretterne har bekjempet lusa med de andre metodene, forteller Litleskare.
Forbruk av legemidler i norsk fiskeoppdrett 2011–2020
De nye tallene viser både salget av midler mot lakselus og salget av andre midler som benyttes i fiskeoppdrett.
– Salget av antibiotika holder seg fremdeles svært lavt, selv om biomasse fisk som produseres øker, skriver Folkehelseinstituttet.
Tabellene nedenfor viser salg av antibiotika, midler mot lakselus, midler mot innvollsorm, midler mot overflateinfeksjoner og bedøvende midler brukt i norsk fiskeoppdrett i perioden 2011–2020. Tallene er basert på innrapportert salg til Folkehelseinstituttet fra legemiddelgrossister og fôrfirmaer.
Antibakterielle midler
Som det framgår av tabell 1, har salget av antibiotika til oppdrettsfisk variert i perioden 2011–2020.
– Salget er svært lavt og små variasjoner i antall sykdomsutbrudd kan derfor gi utslag i statistikken. Bare virkestoffene florfenikol og oksolinsyre har vært brukt i perioden. Sett i forhold til biomasse oppdrettsfisk som produseres, har endringene i salget av antibakterielle midler til behandling av oppdrettsfisk vært marginale, skriver Folkehelseinstituttet.
Mengden antibakterielle midler som har blitt solgt de siste årene. tilsvarer at anslagsvis 0,5-1 prosent av fisken ble behandlet med en antibiotikakur. Etter en mindre økning i 2018, er i forbruket de to siste årene tilbake på samme lave nivå som i 2016
En del av legemidlene har gått til behandling av rensefisk. Dette er fiskearter som spiser lus på oppdrettsfisken. Rensefisken brukes ikke til produksjon av mat.
Midler mot lakselus (kg aktiv substans)
I årene 2011–2020 har bruken av midler mot lakselus variert kraftig. Etter en økning av forbruket hvert år i første halvdel av perioden, har vi sett en årlig reduksjon i de siste årene. Forbruket er nå fremdeles lavere enn i 2011 målt i kilo, på tross av en viss økning av bruken av teflubenzuron og azametifos i 2020 sammenlignet med året før. Det er fortsatt et relativt stabilt lavere bruk av hydrogenperoksid etter toppåret i 2015. Den utbredte bruken av lakselusmidler i perioden 2010–2015, var i hovedsak forårsaket av økende forekomst av resistens mot de ulike midlene hos lakselusa. At bruken av midler mot lakselus de siste årene har vært lavere, skyldes at bekjempelsen er dreid mot fjerning av parasittene med andre metoder som for eksempel bruk av rensefisk, varmt vann, ferskvann og mekanisk fjerning. Etter mange år med resistensutvikling øker nå parasittenes følsomhet mot flere midler langsomt1).
Det totale antallet behandlingsdoser – altså antall tonn laksefisk som ble behandlet med kjemiske avlusningsmidler – var nesten 7 prosent høyere i 2020 enn året før.
Tabell 2 viser at i 2020 har særlig salget av teflubenzuron økt, i tillegg til en viss økning i salget av azametifos. Bruken av flubenzuronene diflubenzuron og teflubenzuron var lavest, målt i kilo, i 2018. Disse stoffene hindrer skalldannelse hos lakselus og kan også ha negativ effekt på andre krepsdyr. Det har bare vært små endringer i bruken av deltametrin og emamektin sammenlignet med året før.
1) Jensen m.fl. 2020. Trends in de-lousing of Norwegian farmed salmon from 2000–2019—Consumption of medicines, salmon louse resistance and non-medicinal control methods. PLoS ONE 15(10): e0240894.
Mindre salg av midler mot innvollsorm
Salget av prazikvantel til behandling mot bendelmark (Eubothrium sp.), se tabell 3, økte kraftig fra 2011 til 2015. Fra 2016 har det igjen vært en betydelig nedgang i forbruket, og i 2020 er det på samme lave nivå som i 2011 selv om det har vært en viss økning i 2020. Fra flere områder i landet er det de siste årene meldt om behandlingssvikt for prazikvantel.
Midler mot overflateinfeksjoner på ferskvannsfisk
Formaldehyd har lenge vært brukt på ferskvannsfisk med overflateinfeksjoner forårsaket av parasitter, bakterier og sopp. Forbruket ble første gang registrert i 2016, da det ble innført en ordning med omsetning av formaldehyd gjennom godkjente legemiddelgrossister. Salget økte med 27 prosent fra 2019 til 2020, total økning siden 2016 er på vel 30 prosent, se tabell 4.
– Salget av bronopol, som også brukes mot overflateinfeksjoner på fisk i ferskvann, har siden 2013 vært relativt høyt, men er i 2020 redusert med nesten 70 prosent fra året før. Dette kan muligens ses i sammenheng med den økte bruken av formaldehyd i 2020, skriver FHI.
Beroligende og bedøvende midler
Isoeugenol er et beroligende (sederende) middel til fisk. Middelet brukes blant annet i forbindelse med håndtering ved avlusing og vaksinering.
– Etter en kraftig økning i bruken av isoeugenol fram til 2015, ble bruken redusert med 60 prosent fram til 2018. De to siste årene har vi igjen sett en økning i forbruket, som i 2020 var 22 prosent høyere enn året før. Dette skyldes muligens økt bruk av sedasjon i forbindelse med avlusninger, skriver FHI.
Salget av bedøvelsesmidlene benzokain og trikainmesilat økte begge noe i 2020, se tabell 5.
Tabeller med tall for de ulike legemidlene
Folkehelseinstituttet presiserer at de forskjellige legemidlene brukes og doseres forskjellig, og at totalt antall kilo kan derfor ikke summeres.
2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
florfenikol | 331 | 191 | 300 | 403 | 194 | 138 | 270 | 858 | 147 | 117 |
oksolinsyre | 212 | 1399 | 672 | 108 | 82 | 74 | 346 | 55 | 66 | 112 |
oksytetrasyklin | 1 | 1 | 0 | 0 | 25 | 0 | 10 | 20 | 0 | 0 |
2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
azametifos | 2437 | 4059 | 3037 | 4630 | 3904 | 1269 | 204 | 160 | 154 | 286 |
cypermetrin | 48 | 232 | 211 | 162 | 85 | 48 | 8 | 0 | 0 | 0 |
deltametrin | 54 | 121 | 136 | 158 | 115 | 43 | 14 | 10 | 10 | 8 |
diflubenzuron | 704 | 1611 | 3264 | 5016 | 5896 | 4824 | 1803 | 622 | 1296 | 1000 |
emamektin | 105 | 36 | 51 | 172 | 259 | 232 | 128 | 87 | 114 | 117 |
teflubenzuron | 26 | 751 | 1704 | 2 674 | 2509 | 4 209 | 293 | 144 | 183 | 1603 |
hydrogen-peroksid (100%) (tonn) | 3144 | 2538 | 8262 | 31577 | 43246 | 26597 | 9277 | 6735 | 4523 | 5084 |
2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
prazikvantel | 137 | 423 | 460 | 625 | 942 | 518 | 380 | 171 | 50 | 123 |
2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
bronopol | 1003 | 1090 | 1418 | 1320 | 1733 | 1657 | 1461 | 1123 | 1866 | 578 |
formaldehyd1) | 39815 | 46579 | 41591 | 41183 | 52345 |
1) Formaldehyd angitt som salg av legemiddelet Aquacen® (38 prosent formaldehyd) som har markedsføringstillatelse til bruk på fisk i ett europeisk land og er tillatt brukt på godkjenningsfritak i Norge, angitt som 100 prosent formaldehyd.
2011 | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 | 2017 | 2018 | 2019 | 2020 | |
isoeugenol1) | 96 | 134 | 323 | 4556 | 15570 | 10209 | 8087 | 6383 | 8506 | 10391 |
benzokain | 1020 | 767 | 1128 | 1091 | 1072 | 1401 | 1831 | 1531 | 2377 | 2452 |
trikainmesilat (metakain) | 3449 | 3481 | 4262 | 4967 | 5440 | 5447 | 5504 | 5756 | 5653 | 5822 |
1) I 2011 og 12 gikk en mindre mengde isoeugenol til matfisk. Ordinær markedsføringstillatelse i mai 2013, tallene er i vektprosent.
Kilder
Kilde: Grossistbasert legemiddelstatistikk, Folkehelseinstituttet, 2020. Kilde behandlingsdoser: Faggruppe farmakologi, NMBU Veterinærhøgskolen. Informasjonen er utarbeidet i samarbeid med: professor Tor Einar Horsberg og førsteamanuensis Marit Bangen, Faggruppe farmakologi, NMBU Veterinærhøgskolen.