Fiskehelserapporten 2020: Fortsatt like store utfordringer i oppdrett

Illustrasjonsfoto: Mattilsynet

Utfordringene innen velferd og sykdom hos laksen har ikke bedret seg i norsk oppdrettsnæring. Dette kommer fram i Fiskehelserapporten fra Veterinærinstituttet, som ble presentert i dag.

– Når innsatsen ikke gir effekt, er det på tide at vi tenker helt nytt, sier avdelingsdirektør Edgar Brun i en pressemelding fra Veterinærinstituttet.

Over 52 millioner oppdrettsfisk døde før slaktetidspunkt i 2020. Det er tett opptil rekordåret 2019 med 53 millioner hvor algekatastrofen i Nordland og Troms ga åtte millioner ekstra døde. At laks dør for tidlig, er et tegn på at den ikke har det bra eller er utsatt for sykdom.

Fiskehelserapporten gir en årlig status for norsk fiskehelse basert på innrapporterte tall fra oppdrettere, fiskehelsetjenester, private laboratorier og Veterinærinstituttets egen diagnostikk.

– Selv om mange i næringen gjør en stor innsats, blir ikke situasjonen med sykdom, lus og dødelighet bedre på nasjonalt nivå. Forklaringen ligger trolig i et samspill av negative effekter av håndteringskrevende lusebehandlinger og smittsomme sykdommer, som har eksistert i næringen over lang tid, sier redaktør for fiskehelserapporten og fagansvarlig for fiskehelse, Ingunn Sommerset, ved Veterinærinstituttet.

Sykdommene infeksiøs lakseanemi (ILA), pankreassykdom (PD) og hjertesprekk (CMS) var alle utbredt i norske oppdrettsanlegg i 2020. I tillegg har det kommet til en ny bakteriesykdom på laks, (pasteurellose), som ser ut til å ha fått fotfeste på Vestlandet de siste tre årene.    

Økt dødelighet fra Nordhordland til Stadt

Produksjonsområde 4 (PO 4), som er området fra Nordhordaland til Stadt, har hatt den mest negative utviklingen med 27 prosent dødelighet, opp fra 19,4 prosent året før. Det er ikke en enkel forklaring på dette. PO 4 er det området hvor det er brukt mest termisk avlusning (kortvarig behandling i varmt vann), men antall lusebehandlinger per lokalitet skiller seg ikke vesentlig fra resten av Norge. I 2020 hadde PO 4 hele 56 tilfeller av PD, av totalt 158 i hele Norge. Flere av lokalitetene med høyest dødelighet i PO 4 i 2020 hadde PD, men hvor mye ekstra dødelighet PD gir er det ikke tall på.

ILA på høyeste nivå siden 1993

Det var 23 nye påvisninger av ILA i 2020, alle på oppdrettslaks i sjø. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2019 og det høyeste tallet siden 1993. Sykdommen er påvist i totalt syv produksjonsområder langs kysten, men tyngdepunktet har vært i PO 10-12 (Troms og Finnmark) med totalt 15 påvisninger. Omtrent halvparten av ILA-tilfellene i 2020 regnes som primærutbrudd. Det betyr at de ikke kan knyttes til tidligere utbrudd eller en annen klar smittekilde.

Pankreassykdom (PD)

Antall anlegg med pankreassykdom (PD) ligger fortsatt på et høyt nivå. Med totalt 158 nye tilfeller i 2020 er dette en liten økning fra 2019. Det har vært en økning i antall tilfeller av PD forårsaket av SAV-3-varianten i PO 2 (Ryfylke) og PO 4 (Nordhordland til Stadt), mens det har vært en nedgang i PO 3 (Karmøy til Sotra). Det har ikke vært nye PD-tilfeller i overvåkningssone sør (PO 1) eller i overvåkningssone nord (PO 7- 13).

Hjertesprekk (CMS)

I spørreundersøkelsen blant fiskehelsepersonell og inspektører i Mattilsynet, er hjertesprekk (CMS) rangert på topp blant alle problemer i matfiskfasen som forårsaker dødelighet på laks i 2020. Basert på sammenslåtte data fra private laboratorier og Veterinærinstituttets egne tall, var det 154 lokaliteter med CMS-diagnose i 2020. Hovedtyngden av CMS-utbrudd virker å være i Sør- og Midt-Norge.

– Må tenke nytt

– Når det regimet vi har ikke gir ønskede resultater med tanke på å forbedre sykdom og velferd, må vi tenke nytt, og gjøre noe annet. Vi kan gjøre mer for å redusere smittekontakt mellom geografiske områder, forsøke å utrydde eller redusere sykdomsbelastningen og vurdere strategiske tiltak for å redusere behovet for lusebehandlinger. Pågående arbeid med å få bedre nasjonal oversikt over hva fisken faktisk dør av, er et viktig tiltak. Forskning, forvaltning og næringen selv er engasjert i dette nå, og her er vil vi kunne få kunnskap som kan gi grunnlag for målrettede tiltak, forklarer Brun.

Flere resultater fra Fiskehelserapporten:

  • Furunkulose ble i 2020 påvist i fem sjølokaliteter med laks, alle med tilknytning til Namsenfjord-området (PO 7). Det ble også påvist tre tilfeller av furunkulose hos rognkjeks, hvorav to var i samme anlegg som laks med furunkulose.
  • Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en alvorlig ikke-listeført sykdom, men som årsak til dødelighet rangeres den noe lavere. Det ble stadfestet HSMB-sykdom på 161 lokaliteter
  • Kompleks gjellesykdom er som navnet tilsier, ofte multifaktoriell og flere smittestoff som virus, bakterier og parasitter kan påvises samtidig.  Gjellesykdom forårsaker dødelighet, redusert velferd og lavere tilvekst, er et av helseproblemene som har økt mest i 2020.
  • Av sykdommer assosiert med bakterier har sårproblematikk og infeksjon med Moritella viscosa (klassiske vintersår) og Tenacibaculum spp. (atypiske vintersår) vært viktige årsaker til redusert velferd og dødelighet hos laks i sjøfasen. Det er likevel utfordrende å anslå sikker forekomst av både klassiske og atypiske vintersår, siden sykdommene ikke er listeførte og forholdsvis enkle å diagnostisere i felt.
  • De siste tre årene har vist en økning i antall påvisninger av pasteurellose hos laks. Samlede tall fra Veterinærinstituttet og private laboratorier viser at 57 ulike lokaliteter fikk påvist pasteurellose i 2020, noe som er en kraftig økning fra 2019. Majoriteten av påvisningene er på Vestlandet. 

Fiskevelferd og tiltak mot lakselus

I 2020 var lusesituasjonen på landsbasis den samme som året før. Produksjonen av luselarver var noe lavere i de mest utsatte produksjonsområdene i utvandringsperioden for villaks.

Det var en samlet økning på 21 prosent i antall uker med medikamentfrie lusebehandlinger i 2020 sammenliknet med 2019, og totalt 2983 behandlinger er registrert i 2020.

Økningen gjaldt både termiske, mekaniske og ferskvannsavlusninger og økningen var størst for ferskvannsavlusningene (53 prosent økning fra 2019 til 2020). Termisk avlusning var imidlertid fortsatt den vanligste medikamentfrie avlusningsmetoden i 2020. Fiskehelsepersonell rapporterte gjennom spørreundersøkelsen at særlig termiske og mekaniske behandlinger ga økt dødelighet i perioden etter behandling.

Rensefisk: Tall fra Fiskeridirektoratet og EWA Consulting tyder på en nedgang i antall utsatt rensefisk i 2020. I spørreundersøkelsen trekkes blant annet avmagring, sår og medikamentfri avlusning fram som store velferdsproblemer for rognkjeks.

Villaksen

I 2020 lanserte Veterinærinstituttet og Mattilsynet et nasjonalt meldingssystem for registrering av syk og død villfisk. Meldingssystemet inngår i helseovervåkingen av vill laksefisk, og hovedhensikten er å oppdage alvorlige hendelser som har betydning for fiskehelsen i Norge. Sommeren 2020 ble det igjen registrert sykdom og dødelighet hos villaks i Enningdalselva i Østfold. Tilstanden, som har fått det engelske navnet «red skin disease» viser seg kort tid etter at sjøvandrende laks har gått opp i elva. Tilsvarende observasjoner er gjort i flere land i Nord-Europa, men en entydig årsak er ennå ikke avdekket. Basert på Veterinærinstituttets arbeid er det lite som tyder på at infeksjon er en hovedårsak.

Ranelva (Ranavassdraget) ble høsten 2020 friskmeldt for parasitten Gyrodactylus salaris, etter et omfattende bekjempelses- og overvåkningsprogram. Parasitten utgjør en stadig mindre trussel for villaksen i Norge, men vi har fortsatt åtte smittede vassdrag i Norge. Ettersom parasitten forekommer i våre naboland, nær vår felles grense, er det viktig med målretta overvåking for å hindre smitteimport.

Last ned rapporten PDF - 34,1 MB