Silderogn som verdifullt biprodukt

Bestanden av norsk vårgytende sild sild er rekordhøy og stadig mer blir filetert. Med dagens produksjon utgjør "tilgjengelig" rogn i størrelsesorden 17 000 tonn.

SINTEF Fiskeri og havbruk har på oppdrag fra stiftelsen RUBIN, gjennomført et forprosjekt for å kartlegge markedsmuligheter, aktuelle produkter og teknologiske utfordringer.

Fra filetering av sild kan rogn utnyttes som et verdifullt biprodukt, og i norsk pelagisk konsumindustri er det ”tilgjengelig” anslagsvis 17 000 tonn silderogn med dagens fangst og produksjonsmønster.

Dagens utnyttelse er beskjeden da det produseres og selges kun noen få hundre tonn rogn. Resten av rogna utnyttes sammen med øvrige biprodukter fra filetering av sild, til protein og olje.

Verdens handel med silderogn har de siste 20 år variert fra 40 til 70 000 tonn. Det tradisjonelle rognsild-fisket på den amerikanske vestkyst er redusert slik at mindre kvantum er tilført markedene de senere år. Markedspotensialet for norsk silderogn er ikke systematisk kartlagt. Typiske markeder for silderogn er Japan, Øst-Europa, Russland, Asia og Europa forøvrig.

Preferansene for silderogn er sterkt knyttet opp mot høy modningsgrad. Av 17 000 tonn fra filetering i norsk industri er en viss mengde (ca 1/3) i form av umoden rogn på høsten, ca 1/3 i januar og ca 1/3 som tilnærmet moden rogn i februar/mars.

Rapporten beskriver utviklingsforløpet til rogna gjennom høsten til gytetidspunkt og siste del av sildesesongen i februar/mars.

Næringsrik

Silderogn er svært næringsrik. Proteininnholdet er høyt (over 20 prosent) og fettinnhold er typisk ca 6 prosent. Over 70 prosent av lipidene er i form av fosfolipider som igjen består av mye omega 3 fettsyrer. Aktuelle produkter fra norsk industri vil i første rekke være bulkprodukter av (a) løs rogn og (b) rognsekker.

Aktuelle teknologiske aspekter og utviklingsområder for mer systematisk utnyttelse er beskrevet i rapporten.

Anbefalt videre utvikling er knyttet til mer markedskunnskap, påvirkning av rognas egenskaper slik at utnyttelsessesong kan utvides, teknologi for uttak og sortering av rognsekker (og melke), videre utvikling av produksjonsprosess for løs rogn (utbytte, vann, kvalitet) samt nye anvendelser, for eksempel hvor det betydelige næringsinnholdet utnyttes.