Issmeltingen i Arktis åpner et nytt hav og Arktis-politikken må fornyes, mener WWF.
Naturvernorganisasjonen WWF oppfordrer regjeringen til å ta initiativ til et internasjonalt arbeid for å få på plass bindende regelverk for nye Arktis som er under voldsomt miljøstress. Nye rapporter fra WWF viser at dagens internasjonale avtaleverk er helt utilstrekkelig.
– Norge må ta ansvar
– Norge og de andre arktislandene har hittil tatt en politisk posisjon i Arktis som gir oss gårsdagens utdaterte svar på den nye miljøvirkeligheten i nord, sier generalsekretær Rasmus Hansson i WWF. Dersom regjeringens høye miljøambisjoner i nord skal få praktisk betydning bør Norge ta initiativ til et internasjonalt arbeid for å få på plass slike regler før utviklingen løper fra oss.
– Regjeringen har slitt med å fylle sine store nordområdeløfter med annet enn oljedrømmer. Ved å ta initiativet i utviklingen av et ansvarlig arktisregelverk vil Norge også få en sårt tiltrengt vitalisering av sin egen nordområdepolitikk, understreker Hansson.
WWF har oppfordret statsminister Stoltenberg til å samtale med Russlands president Dmitrij Medvedev, som er på offisielt besøk i Norge, om hva de dramatiske miljøendringene vil kreve av nytt, internasjonalt samarbeid. De tre nye WWF-rapportene, som ble lansert i København 26. april 2010, er før besøket overrakt til Stoltenbergs kontor.
Les også: – Det haster med miljøregler i Arktis 27.01.2010
– Miljøet må endre politikken
Miljøutviklingen endrer nå forutsetningene for virksomhet og politikk i nord, i en skala menneskeheten aldri før har sett, mener WWF. Disse endringene må møtes med ambisiøs og forpliktende miljøpolitikk. Norge har mange felles interesser med verdens største arktisnasjon; Russland, understreker WWF.
– Det er en alvorlig misforståelse å tro at alt som skjer i Arktis er at isen blir borte og det blir lettere å kjøre båt, understreker Rasmus Hansson.
Virkeligheten blir en helt annen, mener WWF. Arktiske økosystemer og natur i stor endring vil bli mye mer sårbare enn i dag. Skadevirkninger av uforsvarlig aktivitet kan bli mye større enn vi er vant til og komme på nye steder og måter. Store deler av arktiske havområder er i dag helt uten internasjonalt regelverk og der regler finnes er de svake og ufullstendige, avdekker de tre nye WWF-rapportene samlet under tittelen ”International Governance and Regulation of the Marine Arctic”. WWF påviser alvorlige hull som må fylles i regelverket, viser de beste erfaringene fra andre deler av verden når det gjelder denne typen internasjonal forvaltning og foreslår et rammeverk til en arktisk konvensjon for å minske avstanden mellom partene.
Konklusjonen i de nye rapportene fra WWF, er at det er store gap mellom forvaltning og styresett i de berørte landene. WWF foreslår og utfordrer de arktiske statenes myndigheter til å fremme alternative løsninger som ivaretar og beskytter denne regionen som isen gjennom mange hundre år har beskyttet.
Isfritt Arktis
Det som nå skjer i Arktis påvirker miljø og økonomi globalt. For eksempel kommer en firedel av all fisk som blir spist i Europa fra arktiske strøk uten at vi har et effektivt regelverk for fiske i de nye tilgjengelige områdene, uttaler WWF. Allerede neste generasjon kan oppleve et isfritt Arktis i sommermånedene, tror WWF.
Den internasjonale handelsflåten ser muligheter for kortere vei til Asia via nordøstpassasjen og har allerede ordre for bygging av tankskip som kan takle eventuell gjenværende is i området. Leting etter olje og gass er allerede under oppseiling rundt den arktiske nordkalotten, noe som vil øke risikoen for oljeutslipp i et område som allerede er sårbart som følge av klimaendringer, skipsfart og spredning av introduserte arter. En kommersialisering av områdene vil også påvirke hval, fisk og annet dyreliv, blant annet som følge av seismisk aktivitet for å finne olje og gass, påpeker WWF.