En korallparasitt som tidligere bare er observert utenfor østkysten av Canada, er funnet på kaldtvannskoraller i Norge.
Parasittangrepet er sannsynligvis lite farlig for korallen, men fører til at den får deformasjoner, melder Havforskningsinstituttet.
– Parasitten er helt avhengig av å finne kaldtvannskorallen sjøtre (Paragorgia arborea) å slå seg ned på, og den sprer seg vanligvis bare til andre sjøtre-kolonier i nærheten av vertsdyret. Det var derfor uhyre spennende da vi fant spor etter den på et sjøtre i Stjernsund utenfor Nord-Norge i 2005. Når korallene ble undersøkt i ettertid, viste det seg at de hadde samme parasitt som var funnet i Canada, forteller seniorforsker Lene Buhl-Mortensen.
Hun og Pål Buhl-Mortensen, begge seniorforskere ved Havforskningsinstituttet, beskrev parasitten etter at de oppdaget den til da ukjente arten utenfor Nova Scotia, Canada, i 2003. Parasitten fikk det vitenskapelige navnet Gorgonophilus canadensis (= Canadas hornkorallelsker). Både arten og slekten var ny for vitenskapen, og det er så langt ikke beskrevet andre arter i samme slekt.
Ufarlig?
Parasitten er en kraftig omdannet hoppekreps (copepode) som lever i sjøtre. Den får sjøtreet til å produsere galler (deformiteter) liknende de gallevepsen lager, og lever inne i disse. Gallene kan inneholde både hunner, hanner, eggsekker og larver. Oppe på gallen finnes noen utvekster som minner om horn eller ”skorsteiner”, disse har en trang kanal. Det er uklart hvilken funksjon kanalene har, men det er mulig at larvene bruker de for å komme ut for å bli spredd.
– Det er ennå mange spørsmålstegn ved økologien til arten som ser ut til å spise på korallen, og vi vil fortsette studiene av hvordan den lever inne i gallene. Siden sjøtre-koloniene som er ”infisert” med parasitten ser ut til å vokse i beste velgående uten noen tegn på sykdom, er det mest sannsynlig at den forsyner seg beskjedent av korallen, sier Lene Buhl-Mortensen.
Sjøtre er en vanlig kaldtvannskorall i Norge. Det lever på dyp fra ca 40 meter på det grunneste i Trondheimsfjorden og ned til ca. 500 meter på kontinentalskråningen.
Marint verneområde
Området der parasitten er funnet, Stjernsund, er del av et verneområde for marint liv (MPA, Marine Protected Areas). Området har flere flotte korallrev og uventede arter, noen av de er svært sjeldne.
Flere områder i Sørøysund/Stjernsund og Andfjord ble undersøkt i 2006-2008 i forbindelse med at MAREANO-kartleggingen i Barentshavet, i perioder, ble hindret av dårlig vær. Det ble tatt prøver med bomtrål og grabb, i tillegg til video-observasjoner. Materialet inneholdt totalt 471 taxa (dyrearter) hvorav 301 er identifisert til art. 41 arter har fått endret utbredelsesgrense i forhold til det en tidligere har funnet. 38 av artene utvidet grensen sin mot nord, kun tre arter har fått ny utbredelsesgrense lengre mot sør. Tre av artene er sjeldne, og i tillegg til korallparasitten ble det funnet en art som ikke er funnet i dette området tidligere.
– Vi kan ikke umiddelbart si hva som er årsaken til at flere av artene har fått nye utbredelsesgrenser, en årsak kan være klimaendringer, en annen grunn kan være at dette området er mindre undersøkt enn områder lenger sør, sier Pål Buhl-Mortensen.
Fakta
Latinsk navn: | Gorgonophilus canadensis |
Kjent utbredelse: | Nord-Atlanteren i områder der det vokser sjøtre (Paragorgia arborea) |
Biologi: | Lever inne i galler (derformiteter) som sjøtreet danner når det er angrepet. Både hanner, hunner, larver og eggsekker kan være i samme galle. Gallene er små derformiteter på korallen, de har en ”skorstein” som fører ut av gallen, hva denne brukes til er foreløpig ukjent. |
Størrelse: | Hunner: 6 mm., hanner: 3 mm. |
Føde: | Spiser sannsynligvis av korallen den lever inne i. Korallen ser ikke ut til å ta annen skade enn at den får deformiteter. |
Spredning: | Sannsynligvis kommer larvene ut av en åpning som er i gallen og sprer seg ved hjelp av strømmen. |
Kilde: Havforskningsinstituttet