Census of Marine Life etter 10 år

Gonatus sp. Foto Richard Young / Havforskningsinstituttet

Forskere fra 80 land er nå samlet i London for å oppsummere 10 år med Census of Marine Life.

I London, mandag 4. oktober, startet oppsummeringen av prosjektet, som heter Census of Marine Life, og er et av de største vitenskapelige prosjekter noensinne. 2700 forskere fra 80 land har forsket på det marine livet i verdenshavene de siste ti årene, deriblant en god del av Havforskningsinstituttets eksperter, melder Havforskningsinstituttet.

Folketelling brukes gjerne på norsk når census oversettes. Det bli ikke helt riktig i denne sammenhengen, men gir en idé om hvor ambisiøst prosjektet var. Ved årtusenskiftet satte havforskere over hele kloden i gang med å få en oversikt over – eller gjøre opp status for – livet i havet.

Oppsummering etter 10 år

Nå er tiåret gått og det er på tide å gjøre opp status for arbeidet. Forskere fra hele verden har kommet til London denne uken for å oppsummere 10 år med global havforskning.

De kan presentere bokstavelig talt et hav av ny kunnskap. Ingen påstår imidlertid at de med dette har fått full oversikt over livet i havet.

Flere tusen nye arter er identifisert og beskrevet i løpet av tiåret. Og enda tusener er hentet opp av havet, forskerne bare ikke hatt tid til å få disse igjennom identifiseringsprosessen ennå.

Sammenligningsgrunnlag

Flere av ekspertene som hadde funnet veien til London, fremhevet imidlertid at nå vet vi mye mer om hva vi ikke vet om havet. I tillegg har de fått standardisert metodene for å gjøre undersøkelser, slik at resultater fra ulike hold er mye lettere å sammenligne enn før. Og så har man fått et godt grunnlag som videre forskning kan sammenlignes med.

– Det er flere arter i havet enn det vi trodde. De har større påvirking på havet enn det vi trodde og havet er bitt mer påvirket av mennesker enn vi trodde, oppsummerte møteleder Enric Sala fra National Geographic etter å oppsummert resultater og erfaringer i flere runder med ulike paneler.

Avansert austikk

I ett av disse satt Havforskningsinstituttets Olav Rune Godø som fikk spørsmål hva han mener er den viktigste arven etter Census-prosjektet. Han svarte den avanserte akustikken.

– Nå er akustikken så avansert at vi kan vi se en krill bli spist av en fisk. Samtidig kan vi følge hele populasjoner av sild på lang avstand, sa Godø.

Akustikkeksperten har vært sentral i Mar-Eco-prosjektet som Havforskningsinstituttet ledet som kartla livet ved Den midtatlantiske rygg. Et av høydepunktene fra dette prosjektet, fortalte Godø, var å få se akustiske data fra et ekkolodd som hadde observert livet og sesongsvinger over et helt år ved Den midtatlantiske rygg.

Arbeidet var et sentralt grunnlag da det ble vedtatt å beskytte deler av dette området fra dypvannsfiske.

Ti års verdensomspennende havforskning er ikke oppsummert på en dag. Tirsdag og onsdag er det vitenskapsseminar. Her skal blant annet Havforskningsinstituttets Odd Aksel Bergstad ha et innlegg om Mar-Eco-prosjektet som han har vært leder for.

Les også: Ny bok: Life in the Mid Atlantic 11.11.2009

Les også: Elever på virtuell tur i dyphavet 15.10.2009