- Engebøfjellet ikke godt nok utredet

Del saken

På grunn av stor usikkerhet om miljøkonsekvensene, tilrår DN at innsigelsen fra Fiskeridirektoratet Vest til reguleringsplan for Engebøfjellet tas til følge.

Direktoratet for naturforvaltning (DN) er bedt om å avgi en faglig vurdering og anbefaling som grunnlag for Miljøverndepartementets avgjørelse etter plan- og bygningsloven.

Gruveselskapet Nordic Mining ønsker å utvinne mineralet rutil fra Engebøfjellet i Naustdal og Askvoll kommuner. Inngrepet omfatter blant annet et sjødeponi hvor 140 millioner kubikkmeter avgangsmasse skal deponeres på bunnen av Førdefjorden.

– Det er risiko for at Førdefjorden som økosystem forringes i vesentlig grad. Med en så stor grad av usikkerhet om konsekvensene, tillegger DN føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven stor vekt. DN vil derfor tilrå at innsigelsen til reguleringsplanen tas til følge, sier sjef for seksjon for arealplanlegging i DN, Trond Simensen, i en pressemelding.

Les også: - Fjorddeponi må utredes bedre 16.03.2012

- Betydelige konsekvenser

Førdefjorden har i dag gode bunnforhold med koraller og svamper, viktige gytefelt og oppvekstområder for en rekke fiskearter og tilhørende vassdrag med elvemusling og kritisk truet ål, mener DN.

– I deponiområdet vil tiltaket ha betydelige negative konsekvenser for flere truede arter og viktige naturtyper.  I tillegg er det stor usikkerhet om hvilke effekter og konsekvenser planen får for miljøtilstand og naturmangfold ut over deponiområdet, sier Simensen.

Det er også usikkerhet om hvorvidt den planlagte gruvedriften vil forringe viktige økosystemtjenester som Førdefjorden leverer, som igjen gir grunnlag for arbeidsplasser og lokal verdiskapning innenfor fiskeri, havbruk og andre næringer som er avhengige av et velfungerende økosystem, fremholder DN.

– Den samfunnsøkonomiske risikoen ved å forringe økosystemtjenestene fra Førdefjorden, må avveies opp mot den samfunnsmessige nytten ved gruvedriften, sier Simensen.

- Stor usikkerhet om spredning

Manglene i kunnskapsgrunnlaget omfatter blant annet hvordan strømningsforhold og vannutskiftning vil føre til at de deponerte massene sprer seg.

– Et avgjørende punkt for å vurdere konsekvensene av tiltaket for livet i Førdefjorden er spredning av finpartikler. Hvis finpartiklene sprer seg over et stort område kan det ha store konsekvenser for livet i Førdefjorden, sier Simensen.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Havforskningsinstituttet har ulike vurderinger av risikoen for at finpartiklene spres i fjorden. Det er derfor bedt om en uavhengig vurdering fra Universitetssentret på Svalbard (UNIS), som mener det må nye kartlegginger til før man kan få et sikkert svar på dette.

Åpner for ny vurdering

DN mener også at vannuttak i forbindelse med gruvedriften burde vært vurdert som en integrert del av tiltaket. I vassdrag som blir berørt av vannuttaket, er det fare for negative virkninger for laks, sjøørret, og elvemusling og kritisk truet ål, mener direktoratet.

– Når vannuttaket ikke er beskrevet og vurdert, har vi ikke oversikt over de samlede miljøkonsekvensene av gruvedrift i Engebøfjellet, sier Simensen.

Det er tiltakshaveren som har ansvaret for å utrede miljøkonsekvenser. Dersom det gjennom nye uavhengige undersøkelser dokumenteres at et sjødeponi kan etableres uten vesentlige skadevirkninger på miljøtilstand og naturmangfold, åpner DN for at planen kan tas opp til vurdering på nytt. Dersom dette er aktuelt, støtter DN vurderingen til UNIS om at det bør gjennomføres strøm- og trykkmålinger og hydrografiske tidsserier over ett år.

Nå har også Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) kommet med sin tilrådning til Miljøverndepartementet, og konkluderer i likhet med DN med at kunnskapsgrunnlaget ikke er tilstrekkelig utredet i forhold til miljøpåvirkningene.

Tilrådningene er nå oversendt Miljøverndepartementet, som skal ta endelig stilling til om innsigelsen til reguleringsplanen skal tas til følge.

Les mer
DNs uttalelse til reguleringsplan for Engebøfjellet (pdf)