Sjømatnæringen tjente 4,7 milliarder på svakere krone

Makrell. Foto: Johan Wildhagen / Norwegian Seafood Council

Eksportverdien for sjømat var på 107 milliarder kroner i 2019, opp 8,2 milliarder fra året før. Av denne økningen bidro en svakere krone med 4,7 milliarder kroner, viser en ny analyse fra matforskningsinstituttet Nofima.

– Uten drahjelp fra en svakere krone ville eksportverdien i 2019 dermed vært på cirka 103 milliarder, og allikevel endt over den mye omtalte 100-milliarders grensen, sier Nofima-forsker Thomas Nyrud i en pressemelding.

Han er en av forskerne som jobber med å beregne valutaeffekten av norsk sjømateksport, i et prosjekt som er finansiert av FHF – Fiskerinæringens forskningsfinansiering.

Norsk sjømatindustri er avhengig av å selge det meste av sine produkter til utenlandske kunder. Forskjellige sjømatprodukter eksporteres til forskjellige markeder, og hvilken valuta salget gjøres opp i kan variere.

Krona svekket seg videre

Den norske kronen svekket seg videre i fjor mot alle de viktigste handelsvalutaene for sjømat. Dette til tross for flere rentehevinger fra Norges Bank og at mange forventet at krona skulle styrke seg. Spesielt falt den mye i verdi mot japanske yen og amerikanske dollar, som begge er viktige for makrelleksporten. Amerikanske dollar er også viktig i mye av eksporten av fryst fisk. Minst var endringen mot euro, som er viktig blant annet for eksporten av fersk og saltet hvitfisk, og for fersk laks.

– Sett i forhold til økningen i eksportverdi, så var effekten størst innenfor pelagisk sektor, hvor 78 prosent av økningen kom fra en svakere krone. Tilsvarende innenfor hvitfisk og havbruk var på henholdsvis 49 prosent og 59 prosent, sier Nyrud.

Av den totale positive valutaeffekten på 4,7 milliarder, kom 3,2 milliarder fra havbruksnæringen, noe som ikke er overraskende siden havbruk står for 70 prosent av eksportverdien. For hvitfisksektoren var valutaeffekten på 696 millioner, mens den var på 500 millioner for pelagisk sektor.

– Valutaeffekten er betydelig

– Eksportverdien for sjømat har satt nye rekorder hvert år siden 2013. I 2018 beregnet vi at kronekursen bidro med 1,3 milliarder til denne veksten, mens bidraget året før der igjen var negativt som følge av at kronen styrket seg noe. Fjorårets effekt er altså betydelig, og understreker betydningen av store endringer i kronekursen for eksportavhengige næringer, sier Nyrud.

Fisk.no har tidligere omtalt valutaeffektene for 2018.

Les også: Fortsatt svak krone gir drahjelp til fiskeeksportører

De siste månedene har det vært store svingninger i valutakursene på grunn av korona-pandemien. Den norske kronen har tapt seg mot alle de viktigste valutaene. Forskerne vil komme tilbake til konsekvensene av dette i en rapport som blir utgitt i sommer.

«Valutavinnere»

Valutaeffekten bidro positivt i 2019 for alle sjømatproduktene som forskerne studerte. Størst betydning hadde effekten for fryst hel hyse, hvor 100 prosent av verdiøkningen kom fra en svakere krone. Fryst hyse går hovedsakelig til dollarmarkeder eller til Storbritannia, og kronen svekket seg mye mot både dollar og pund i fjor. Uten kronesvekkelse ville eksportverdien falt med cirka 5 prosent fra 2018 til 2019. I stedet økte den med cirka 2 prosent.

Nest størst effekt

Nest størst valutaeffekt hadde fersk hel laks, hvor 88 prosent av verdiøkningen skyldtes en svakere krone. Her var effekten samtidig størst målt i kroner og øre, på 2,1 milliarder av en total vekst på 2,4 milliarder kroner.

Dette til tross for relativt små bevegelser mot euroen sammenlignet med de andre store valutaene. Årsaken er blant annet at det ble eksportert noe større volum laks på slutten av året enn i årets øvrige måneder, samtidig som at kronen svekket seg mye mot euro i denne samme perioden.

Høyere slaktevolum i 2019 bidro også til veksten, men ble til dels motvirket av en lavere laksepris, spesielt utover høsten.

Fryst hel makrell

På tredjeplass blant «valutavinnerne» kommer fryst hel makrell, hvor kronekursen sto for 76 prosent av verdiøkningen, tilsvarende 325 millioner.

Makrell selges mest til markeder som betaler med japanske yen og amerikanske dollar, de to valutaene kronen har svekket seg mest mot det siste året. Prisen på makrell ute i markedene har også steget mye, noe som sammen med en svakere krone har bidratt til å øke eksportverdien til tross for nedgang i eksportvolumet.

Andre land

Konkurransesituasjonen mellom norske og utenlandske produsenter påvirkes også av valutakursene. Forskerne har sett nærmere på tre av næringens konkurrenter i de internasjonale sjømatmarkedene; Chile, Island og Skottland.

Chile og Skottland er sentrale konkurrenter innen lakseproduksjon, mens Island er store på produksjon av hvitfisk

Chile

Fra januar 2018 til desember 2019 svekket chilenske pesos seg med 11 prosent mot norske kroner. Chile er en stor eksportør av laks, spesielt til USA, og pesoen svekket seg med hele 27 prosent mot amerikanske dollar over samme periode.

– Isolert sett innebærer dette at chilensk laks har forbedret sin konkurranseposisjon relativt til norsk laks i både USA og andre markeder. Samtidig er det en del av bildet at mye av denne svekkelsen skyldes pågående protester og uroligheter internt i landet, som blant annet har medført logistikkmessige utfordringer for deler av eksportindustrien, herunder lakseprodusentene, sier Nyrud.

Island

Islandske kroner svekket seg med 4 prosent mot norske kroner i samme periode. Den islandske kronen svekket seg samtidig med hhv. 19 prosent og 13 prosent mot euro og britiske pund, valutaene til to sentrale markeder i både norsk og islandsk hvitfiskeksport.

Dette betyr en forbedring av konkurransesituasjonen til islandske hvitfiskeksportører i forhold til norske i disse markedene. Utviklingen henger sammen med at veksten i islandsk økonomi har avtatt noe den siste tiden etter en lang periode med vekst og styrking av den islandske kronen.

Skottland

Britiske pund styrket seg samtidig med 8 prosent mot norske kroner. Skotske lakseprodusenter er blant annet en sentral konkurrent for norsk laks i EU-markedet, og pundet styrket seg med 4 prosent mot euroen over perioden.

– Isolert sett har denne utviklingen vært til fordel for norske lakseprodusenter. Utover høsten 2019 styrket pundet seg mye på økende forventninger om valgseier til Boris Johnson og det konservative partiet, da dette i så tilfelle ville innebære utmeldelse av EU (med avtale) den 31.januar 2020, og dermed redusert usikkerhet i den britiske økonomien, sier Nyrud.