Tallet på både skipsulykker og personulykker økte i 2020. Flesteparten av ulykkene er av mindre alvorlig karakter, men utviklingen innen dødsulykker bekymrer Sjøfartsdirektoratet.
Åtte sjøfolk mistet livet som følge av ulykker på norske skip. I tillegg omkom fem personer på utenlandske fartøy i norsk farvann, eller i ulykker som involverer norske skip. Dette er en økning på ti dødsfall fra året før.
– Dette er noe vi tar på største alvor, og vi vil nå se nærmere på de ulike ulykkene for å se hva som kan gjøres for å unngå slike ulykker, sier sjøfartsdirektør Lars Alvestad i en pressemelding.
Av de 13 dødsulykkene, skyldtes åtte personulykker, mens de resterende fem skyldtes skipsulykker. Blant personulykkene var det støt/klemskader (tre), fall til sjø (to), samt forgiftning, fall om bord, og ukjent (én hver) som medførte dødsfall.
Blant skipsulykkene var det kollisjon (tre), samt brann og ukjent (én hver) som medførte dødsfall. Det er registrert åtte omkomne på fiskefartøy og fem omkomne på lasteskip. Det er ikke registrert noen omkomne på passasjerskip i 2020.
Den største enkelthendelsen skjedde ved en kollisjon i utenlandsk farvann, mellom et NIS-registrert lasteskip og et amerikansk fiskefartøy i Mexicogulfen, hvor tre amerikanske fiskere omkom.
Sjøfartsdirektoratet definerer en skipsulykke som en hendelse som involverer selve skipet (for eksempel en grunnstøting, eller kollisjon), mens en personulykke defineres som en hendelse med en eller flere personer, som forekommer uten at dette innebærer en skade på skipet (for eksempel fall eller klemskader). Både skipsulykker og personulykker kan medføre personskader og omkomne.
Flere personulykker, færre skader
Totalt har Sjøfartsdirektoratet registrert 524 ulykker på næringsfartøy i 2020. Dette er en økning på 63 ulykker sammenlignet med 2019. Av disse var 245 personulykker, mens 279 var skipsulykker.
Til tross for at tallet på personulykker økte i fjor, har antallet personskader faktisk gått ned, fra 268 i 2019, til 265 i 2020. Dette forklares med at Viking sky-hendelsen i 2019 medførte en del personskader.
Størsteparten av ulykkene som førte til personskader, skjedde på fiskefartøy (43 prosent) og på lasteskip (42 prosent).
Enkelte hendelser, som for eksempel kollisjoner, kan medføre skader på flere skip. Blant de i alt 279 skipsulykkene som ble registrert i 2020, ble det registrert 285 fartøyskader.
Sammenlignet med året før, har den absolutte økningen vært størst blant antall miljøutslipp, grunnstøtinger, hardværskader, og kontaktskader. Antallet «andre ulykker» har gått kraftig tilbake, noe som tyder på bedring i rapportering og registreringsrutinen.
– Styrket rapporteringskultur
Sjøfartsdirektoratet opplyser at antallet alvorlig skadde og forliste fartøy har holdt seg stabilt lavt i 2020, sammenlignet med tidligere år. Mens man i den siste femårsperioden i gjennomsnitt har registrert 22 alvorlige fartøyskader og 18 forlis, har man i 2020 registrert 16 alvorlige fartøyskader og 13 forlis.
– Den store økningen i antall skipsulykker skyldes nesten utelukkende en økning i fartøy med ingen eller ukjent skade. Mye tyder heldigvis på at dette har bakgrunn i styrket rapporteringskultur, heller enn en reell økning i risiko, sier Alvestad.
I 2020 registrerte Sjøfartsdirektoratet 64 tilfeller av miljøutslipp. I de aller fleste tilfellene var det snakk om mindre utslipp under 200 liter. Det største enkeltutslipp var på 50 kubikk urea. Øvrige utslipp av større karakter inkluderer et utslipp på 900 liter diesel fra et passasjerskip, og 800 liter diesel fra et lasteskip.