Pigmentflekker i laksens filet er et betydelig problem i norsk oppdrettsnæring.
Et prosjekt delfinansiert av forskningsfondet FHF, indikerer at økende vanntemperatur gir økende pigmentflekker og melanin i muskulatur og organer i oppdrettslaks.
Tidligere visste man ikke hva pigmentflekker bestod av. Undersøkelsene som ble foretatt av Norges veterinærhøgskole (NVH) for dette prosjektet, viste at flekkene bestod av ødelagte muskelceller og betennelsesaktige forandringer. I tillegg inneholdt flekkene en type celler som selv produserer fargestoffet melanin, skriver Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) i en pressemelding.
Pigmentflekker kan sitte dypt i fiskens muskulatur og ikke bli oppdaget ved vanlig kvalitetskontroll etter slakting, Derfor ble tre fileteringsbedrifter/røkerier kontaktet for undersøkelsen, ett i utlandet og to i Norge.
– Betydelige verditap
Den utenlandske produsenten mottok råvarer fra 44 leverandører siste år og rapporterte om fire prosent utkast av totalvolum som følge av pigmentflekker. Utkast under en prosent av leveransen ble ikke registrert. Nasjonalt lå forekomsten av pigmentflekker i filet på ti til tyve prosent hos den ene, og på åtte til ti prosent hos den andre produsenten.
Delvis kassasjon ble foretatt etter behov, men slik ekstratrimming er tidkrevende og kostbar. I tillegg må de trimmede filetene benyttes i annen spesielt tilpasset produksjon. Grove tall forteller at fire prosent eller høyere kassering av fisken, utgjør 2000 tonn av 500 000 tonn produsert fisk i Norge. Dette gir betydelige verditap, og i tillegg kommer ekstra produksjonskostnader, skriver FHF.
Temperatur er hovedmistenkt
Prosjektet eksperimenterte med en cellelinje som består av betennelsesceller fra laks som tidligere hadde vist at de kunne produsere melanin. Cellene ble infisert med ulike virus som ikke påvirket melanindannelsen i dem, noe som var i tråd med undersøkelsene som viste at det ikke ble funnet noen form for virus i pigmentcellene i filtet. Det ble også forsøkt å stimulere cellene med ulike bakteriekomponenter uten at det ga noen effekt.
Den eneste faktoren som prosjektet fant påvirket pigmentdannelsen var temperaturen. Ved 10 °C var pigmentproduksjonen lav og stabil. Ved 15 °C økte den, og ved 20 °C økte den radikalt. Temperaturpåvirkning har aldri tidligere vært vist som faktor i forbindelse med melaninproduksjon i noen celler, funnene kan indikere at melaninproblemet kan bli økende i vår lakseproduksjon dersom havtemperaturene fortsetter å øke, skriver FHF.
Det undersøkte materialet var vaksinert fisk, og som oftest fantes oljedråper i flekkene som forskerne tror er vaksinekomponenter, men foreløpig lar ikke denne antakelsen seg verifisere.
Et stort spørsmål forskerne stilte seg var hvorfor pigment ble dannet av betennelsesceller dypt inne i muskulaturen siden man vanligvis antar at melanin dannes for å beskytte mot sollys. Men forskerne fant gode ledetråder å gå etter fordi melanin er et materiale som er en kraftig antioksidant. Når betennelse oppstår, blir det oksidasjonsprosesser. For laksen, som har mye umettede fettsyrer i muskulaturen, er dette særlig farlig fordi umettet fett oksiderer (harskner) lett. Kanskje melanin derfor dannes for å beskytte muskulaturen mot harskning? Det er så langt forskernes beste forklaring på fenomenet, skriver FHF.
Prosjektleder Erling Olaf Koppang fra NVH, er overbevist at man må fortsette å arbeide videre med å eksperimentere med vaksinert og uvaksinert laks ved forskjellige temperaturer.
– Det blir også viktig å samle inn epidemiologisk data om hvordan pigmentflekker i laks fordeler seg geografisk, samt innhente opplysninger om sykdomsorekomst i laksen, fôrtyper og bivirkningsprofiler etter vaksinering. Dette er forhold vi ikke kan utelukke har betydning for problemet, sier Koppang.
