Mat og drikkevann i Norge er i hovedsak trygt, men nye mattrender og klima kan gi utfordringer framover. Fiskehelsen i oppdrettsanlegg må også bli bedre.
Det er noen av hovedfunnene i årsrapporten til Mattilsynet, skriver Mattilsynet i en pressemelding.
I 2019 gjennomførte Mattilsynet over 64 000 tilsyn, hvorav 7781 smilefjestilsyn, 69 overvåkingsprogrammer, og mottok 18 554 bekymringsmeldinger. I tillegg har Mattilsynet løpende kontakt med næringer og kunnskapsinstitusjoner. Tilsynet fremholder at samlet gir dette et godt innblikk i tilstanden for mat og drikkevann, samt i helse og velferd, for både fisk og landdyr.
– Det generelle nivået er bra, men trygg mat og trygt drikkevann er ferskvare, og må fornyes daglig. Det samme gjelder arbeidet med at dyra har det godt, sier administrerende direktør i Mattilsynet, Ingunn Midttun Godal.
To dødsfall som delvis skyldtes Campylobacter-bakterier i drikkevannet på Askøy er en påminnelse om hvor store konsekvensene kan bli når tryggheten er svekket. Vannverkseierne må jevnlig føre kontroll med sine vannverk blant annet gjennom tilstrekkelig prøvetaking, og dette følger Mattilsynet opp.
– Fortsatt utfordringer innen akvakultur
Årsrapporten viser at dyrehelsen og plantehelsen fortsatt er generelt god.
– Gjennom beredskap og kontroll, jobber vi for å holde sykdom og bakterier unna norske planter og dyr. Det er verdifullt for Norge, forbrukerne og for dyrene, sier Godal.
Håndtering av skrantesjuke på reinsdyr i Nordfjella, mædi på sau i Trøndelag og forebyggende tiltak mot afrikansk svinepest krevde en stor innsats i 2019. Det samme gjorde flere krevende saker med dårlig dyrevelferd.
Også for akvakultur er det utfordringer, mener Mattilsynet:
– Selv om sykdomssituasjonen i oppdrettsnæringen ikke er forverret, er ikke fiskehelsen tilfredsstillende. Det er god kontroll på bakterielle sykdommer, men fortsatt utfordringer med virussykdommer og såkalte produksjonssykdommer. Det er også for høy dødelighet hos oppdrettsfisk og rensefisk. Dette er forhold vi følger tett i dialog med næringene, sier Godal.
– Mer bærekraftig utvikling
Nye mattrender, klimaendringer og nye råvarer til mat, vil sammen med det grønne skiftet kunne gi nye utfordringer for trygg mat. Også økt import av matvarer kan utfordre mattryggheten, mener Mattilsynet.
– EU har vedtatt «Green Deal» og Farm to Fork-strategien, som gir et nytt ambisjonsnivå for hvordan vi skal få en mer bærekraftig bruk av ressurser, en mer sirkulær økonomi og redusert matsvinn. EU har også vedtatt forbud mot bruk av plast til engangsbruk. Å utrydde sult, sikre rent vann, sikre bærekraftig forbruk og bevare biologisk mangfold og liv i sjøen og på land er mål som er direkte relatert til Mattilsynets samfunnsoppdrag, sier Godal.
Mattilsynet i endring
Årsrapporten beskriver utfordringer og muligheter som vil prege samfunnet og Mattilsynet i kommende år.
– Vi må styrke vår evne til å møte utviklingen i samfunnet raskere, og sørge for at endringene som skjer rundt oss danner grunnlaget for de endringene vi gjør i Mattilsynet. Det innebærer å forstå den virkeligheten virksomhetene og forbrukere lever i, hvordan den vil forandre seg, og konsekvensene det får. Dette har blitt enda viktigere nå med korona og de endringene det vil medføre på kort og lang sikt, sier Ingunn Midttun Godal.